Edvard 4.

Edvar 4 var konge av England i periodene 1461–1470 og 1471–1483, og sønn av Rikard av York og Cecily Neville.

Edvard 4 var en av York-slektens kongsemner i serien av konflikter kjent som Rosekrigene, som ble utkjempet mellom slektene Lancaster og York. Konflikten eskalerte for alvor da Edvards far gjorde krav på tronen i 1460. Rikard ble imidlertid slått av en kongetro hær i slaget ved Wakefield, hvor han selv falt. Edvard tok opp kravet etter faren, og etter en serie seire i slagene ved Northampton, Mortimer's Cross og Towton (1460–1461) klarte Edvard å beseire Lancaster og ta kong Henrik 6 til fange.

I Edvards regjeringstid lå egentlige makten frem til 1470 hos Richard Neville, jarlen av Warwick. Kort tid etter Edvards maktovertakelse kom det fram at han hadde giftet seg med den lavadelige Elizabeth Woodville, noe som skulle medvirke til et brudd med den mektige Richard Neville. Edvard satt derfor ikke trygt på tronen før Lancaster-slektens endelige nederlag i 1471. Perioden 1471–1483 var fredelig. Edvard interesserte seg for handel, og unte ikke Parlamentet noen aktiv rolle. Dette åpnet for så vidt veien for Tudorenes sterke kongemakt. Da Edvard døde i april 1483, ble han etterfulgt av den tolv år gamle sønnen Edvard 5, med onkelen Rikard av Gloucester, den senere Rikard 3, som formynder. Begge Edvard 4s sønner med Elizabeth, Edvard 5 og Rikard av Shrewsbury, ble stengt inne i Tower of London, 9 og 12 år gamle. Guttene ble aldri sett igjen, og ble sannsynligvis myrdet av onkelen Rikard 3.