Zico

Zico hadde et fantastisk tilslag på ballen og var ansett som en straffe- og frisparkspesialist. Han var en utrolig intelligent lagspiller som noterte seg for en rekke utsøkte målgivende pasninger. Zico hadde et utrolig teknisk register og var svært målfarlig. På 875 kamper for klubb- og landslag skårte Zico 615 mål. Det utgjør et skåringssnitt på 0.7 mål per kamp, som er svært høyt for en midtbanespiller. I følge den spanske sportsavisen Marca skårte Zico 89 mål kalenderåret 1979: 81 mål for Flamengo og åtte for Brasil.

Arthur Antunes Coimbra ble født i Quintino, en av Rio de Janeiros forsteder. Han var én av totalt fem brødre. Faren Antunes Coimbra livnærte seg som skredder og baker, og var nødt til å jobbe dobbelt for å forsørge familien. Sønnen fikk kallenavnet Arthurzico av familien. Dette ble senere kortet ned til Zico.

Som guttunge begynte Zico å spille for Quintino, og i en kamp for forstadslaget skårte han ni mål. Det førte til at storklubben Flamengo fikk øynene opp for den ballsikre spilleren. I 1967 fikk den da 14 år gamle Zico plass på Flamengos fotballskole. Flere av trenerne var imponerte over hans tekniske ferdigheter, men tvilte på at Zico kom til å få en karriere som fotballspiller fordi de mente han var for liten av vekst og hadde for «spinkel» kroppsbygging. Zico ble satt på et strikt kostholds- og styrketreningsprogram. Han pendlet mellom hjemstedet Quintino og Rio de Janeiro hvor treningsanlegget til Flamengo lå, fast bestemt på å bli profesjonell fotballspiller, som hans eldre brødre Zeca og Edu. Zico reiste hjemmefra i sekstiden om morgenen og var tilbake i rundt elleve på kvelden.

I 1971 fikk en 18 år gammel Zico sin debut på A-laget til Flamengo, i et oppgjør med erkerivalen Vasco da Gama på Maracanã stadion, der Flamengo vant 2–1 og Zico skåret ett av målene på straffe. Med Flamengo ble Zico brasiliansk seriemester i 1980, 1982, 1983 og 1987. Han var med på å vinne Rio-mesterskapet i 1978, 1979, 1981 og 1986, samt Copa Libertadores i 1981, Sør-Amerikas svar på Mesterligaen, der Flamengo slo chilenske Cobreloa i finalen.

I 1981 ble det såkalte VM for klubblag avholdt i Tokyo. Zico var svært sentral da Flamengo slo Liverpool 3-1 i finalen. Liverpool var på den tiden regnet som et av Europas beste lag, og mesterskapstittelen er sett på som den største prestasjonen i Flamengos historie. Etter å ha imponert under VM i Spania i 1982 ble han hentet til den italienske klubben Udinese, hvor han spilte fra 1983 til 1985. Sesongen 1983/1984 skårte han 19 mål i Serie-A, ett mål bak toppskårer Michel Platini. Zico skårte totalt 59 mål på 73 kamper for Udinese. I 1985 vendte han tilbake til Flamengo hvor han spilte frem til 1989. Zico fikk totalt 731 kamper og 508 mål for Flamengo. På den offisielle avslutningskampen i 1990 kom 100 000 mennesker til Maracanã for å hylle en av historiens aller beste fotballspillere.

Zico deltok i VM-sluttspillene i Argentina i 1978, Spania 1982 og Mexico 1986. Brasil-laget av 1982 regnes for et av tidenes beste landslag. Zico, Éder, Sócrates, Júnior og Falcão sjarmerte en hel fotballverden med en teknisk sambafotball man ikke hadde sett maken til siden Brasil vant VM i 1970. De rundspilte sine motstandere i VM-kvalifiseringen, oppkjøringen til VM- og i VMs gruppespill. Brasils akilleshæl var keeperen og mangel på defensiv organisering. Brasil tapte noe overraskende for et godt organisert Italia i gruppespillets andre runde, der gruppevinneren skulle møte Polen i semifinalen. Det har muligens aldri har vært skåret så mange flotte mål av et landslag noen gang som det Brasil gjorde under VM i 1982.

VM i Mexico i 1986 led Brasil samme skjebne. De tapte kvartfinalen på straffespark for Frankrike, i en kamp som blir regnet for en av tidenes VM-kamper. Zico hadde vært plaget av skader i forkant av VM. På stillingen 1–0 til Brasil, i ordinær tid, reddet den franske keeper Joël Bats Zicos skudd fra ellevemetersmerket. Til sammen fikk Zico 71 landskamper og 48 mål.

I 1991 fikk Zico jobben som Brasils idrettsminister. Han ønsket å ta et oppgjør med den ustrakte korrupsjonen i brasiliansk fotball, og utarbeidet et lovforslag som skulle gjøre fotballklubbenes økonomi mer transparent samt fremme spillernes rettigheter overfor klubbene, men forslaget ble nedstemt i parlamentet. Zico trakk seg da fra stillingen som idrettsminister, under ett år etter at han tiltrådte. Landsmannen Pelé takket senere ja til å bli landets idrettsminister, og var i stillingen fra 1995 til 1998.

Etter en kort periode som Brasils idrettsminister dro Zico til Japan. I 1991 skrev han under på en treårskontrakt med Kashima Antlers. Dette var hans siste stoppested som profesjonell fotballspiller. Zico har fått mye av æren for at sporten ble så populær i Japan (46 kamper, 35 mål). Etter at karrieren var over har Zico vært manager for Japans herrelandslag (2002–2006), tyrkiske Fenerbahçe (2006–2008), usbekiske Bunyodkor (2008), russiske CSKA Moskva (2009), greske Olympiakos (2009–2010), Iraks herrelandslag (2011–2012), qatarske Al-Gharafa Sports Club (2013–2014) og indiske FC Goa (2014–2016), før han tok jobben som teknisk direktør i Kashima Antlers.

• Idrett i Brasil