Zico

Zico hadde et fantastisk tilslag på ballen og var ansett som en straffe- og frisparkspesialist. Han var en utrolig intelligent lagspiller som noterte seg for en rekke utsøkte målgivende pasninger. Zico hadde et utrolig teknisk register og var svært målfarlig. På 875 kamper for klubb- og landslag lagde Zico 615 mål. Det utgjør et skåringssnitt på 0.7 mål per kamp, som er svært høyt for en midtbanespiller. I følge den spanske sportsavisen Marca gjorde Zico 89 mål kalenderåret 1979. 81 mål for Flamengo og 8 for Brasil.

Zico ble født i Quintino, en av Rio de Janeiros forsteder. Han var én av totalt fem brødre. Faren til Zico, Antunes Coimbra, livnærte seg som skredder og baker. Hans far var nødt til å jobbe dobbelt for å forsørge familien. Zicos egentlige nevn er Arthur Antunes Coimbra. Han fikk kallenavnet Arthurzico av familien. Dette ble senere kortet ned til Zico.

Som guttunge begynte Zico å spille for Quintino. I en kamp for forstadslaget gjorde han ni mål. Det førte til at Flamengo fikk øynene opp for den ballsikre brasilianeren. I 1967 fikk den da fjorten år gamle Zico plass på Flamengos fotballskole. Flere av trenerne på fotballskolen var imponert over hans tekniske ferdigheter, men tvilte på at Zico kom til å få en karriere som fotballspiller fordi de mente han var for liten av vekst og hadde for «spinkel» kroppsbygging. Zico ble satt på et strikt kostholds- og styrketreningsprogram. Han pendlet mellom hjemstedet Quintino og Rio de Janeiro hvor treningsanlegget til Flamengo lå, fast bestemt på å bli profesjonell fotballspiller, slik hans eldre brødre Zeca og Edu. Zico reiste hjemmefra i sekstiden om morgenen og var tilbake i rundt elleve på kvelden.

I 1971 fikk Zico sin debut på A-laget til Flamengo, bare atten år gammel. Det var i et byderby mot erkerivalen Vasco da Gama. Kampen ble spilt på Maracanã stadion. Flamengo vant 2-1. Zico skåret et av målene på straffe. Med Flamengo ble Zico brasiliansk seriemester i 1980, 1982, 1983 og 1987. Han var med på å vinne Rio-mesterskapet i 1978, 1979, 1981 og 1986, samt Copa Libertadores da América i 1981. Flamengo slo chilenske Cobreloa i finalen i Copa Libertadores da América. Copa Libertadores er Sør-Amerikas svar på Mesterligaen.

I 1981 ble VM for klubblag avholdt i Tokyo. Zico var svært sentral da Flamengo slo Liverpool 3-1. Liverpool var på den tiden regnet for et av Europas beste lag. Mesterskapstittelen er sett på som den største prestasjonen i Flamengos historie. Etter å ha imponert under VM i Spania i 1982 ble han hentet til Udinese. Fra 1983-1985 spilte han for den italienske klubben. Sesongen 1983-1984 skåret han 19 mål i Serie- A. Michel Platini ble toppskårer med 20 mål. Zico gjorde totalt 59 mål på 73 kamper for Udinese. I 1985 vendte han tilbake til Flamengo hvor han spilte frem til 1989. Zico fikk totalt 731 kamper og 508 mål for Flamengo.

Zico deltok i VM-sluttspillene i Argentina i 1978, Spania 1982 og Mexico 1986. Brasil-laget av 1982 regnes for et av tidenes beste landslag. Zico, Éder, Sòcrates, Júnior og Falcão sjarmerte en hel fotballverden med en teknisk sambafotball man ikke hadde sett maken til siden Brasil vant VM i 1970. De rundspilte sine motstandere i VM-kvalifiseringen, oppkjøringen til VM- og i VMs gruppespill. Brasils akilleshæl var keeperen og mangel på defensiv organisering. Brasil tapte noe overraskende for et godt organisert Italia i gruppespillets andre runde, der gruppevinneren skulle møte Polen i semifinalen. BBC hevder det muligens aldri har vært skåret så mange flotte mål av et landslag noen gang, som det Brasil gjorde under VM i 1982.

VM i Mexico i 1986 led Brasil samme skjebne. De tapte kvartfinalen på straffespark for Frankrike, i en kamp som blir regnet for en av tidenes VM-kamper. Zico hadde vært plaget av skader i forkant av VM. På stillingen 1-0 til Brasil, i ordinær tid, reddet den franske keeper Joël Bats Zicos sudd fra ellevemetersmerket. «Brassen» står oppført med 71 landskamper og 48 mål.

I 1991 fikk Zico jobben som Brasils idrettsminister. Korrupsjon hadde lenge truet med å ødelegge den brasilianske fotballen og gjør det fortsatt. Zico ville få en slutt på dette. Han utarbeidet et lovforslag som skulle gjøre fotballklubbenes økonomi mer transparent samt fremme spillernes rettigheter overfor klubbene. Forslaget ble nedstemt i Parlamentet. Zico trakk seg fra stillingen som idrettsminister, under ett år etter at han tiltrådte i jobben. Landsmannen Pelé takket senere ja til å ble Brasils idrettsminister. Han var i stillingen fra 1995-1998.

Etter en kort periode som Brasils idrettsminister dro Zico til Japan. I 1991 skrev han under på en treårskontrakt med Kashima Antlers. Dette var hans siste stoppested som profesjonell fotballspiller. Zico har fått mye av æren for at sporten ble så populær i Japan (46 kamper 35 mål). Etter at karrieren var over har Zico vært manager for Japans herrelandslag (2002-2006), Fenerbahçe (2006-2008), Bunyodkor (2008), CSKA Moskva (2009), Olympiakos (2009-2010), Iraks herrelandslag (2011-2012) Al-Gharafa Sports Club (2013-2014) og indiske FC Goa fra (2014-2016).

• Idrett i Brasil