Dronning Maud Land

Dronning Maud Land, norsk biland i Antarktika, omfatter den del av det antarktiske kontinent som ligger mellom 20° v.l. og 45° ø.l.

Det finnes ikke isfritt land ved kysten, breisen når havet hele veien og ender i en loddrett, 20–30 m høy isvegg (barrieren). 150–200 km fra kysten stikker rekker av stupbratte, spisse fjell opp over isen til ca. 3000 m høyde. Høyeste punkt er Jøkulkyrkja, 3148 moh. Fjellene består mest av krystallinske, granittiske bergarter, mer enn 500 mill. år gamle. Lengst i vest finnes yngre sedimenter og vulkanske bergarter. Ekkomålinger av istykkelsen har vist at dersom isen smeltet bort, ville man få en kyst med dype fjorder og øyer, i likhet med norskekysten og grønlandskysten.

Opprinnelig ble navnet benyttet om det land mellom 37° og 49° 30ʹ ø.l. som ble oppdaget på Lars Christensens Norvegia-ekspedisjon 1929–30 av Riiser-Larsen og Lützow-Holm. Undersøkelsen av landet fortsatte på Norvegia-ekspedisjonen 1930–31. På Lars Christensens ekspedisjon 1936–37 fløy Viggo Widerøe over et kystområde som fikk navnet Prins Haralds Kyst. 14. jan. 1939 ble det fastsatt ved kgl.res. at: «den parten av fastlandsstranda i Antarktis som tøyer seg ifrå grensa for Falkland Islands Dependencies i vest (grensa for Coats Land) til grensa for Australian Antarctic Dependency i aust (45° austleg lengd) med det land som ligg innanfor denne stranda og det havet som ligg innåt, blir dregen inn under norsk statsvelde». Allerede 1933 var den australske sektoren blitt utvidet til å omfatte områdene mellom 45° og 160° ø.l. med unntak av Terre Adélie. Etter forhandlinger med den britiske regjering ble vestgrensen av Dronning Maud Land 1938 satt til 20° v.l., og 1948 ble Norge og Storbritannia enige om at navnet Dronning Maud Land begrenses fra 20° v.l. til 45 ø.l., mens samtidig de engelske navn Bruce Coast og Coats Land sløyfes innen det norske område.

Utforskning

I 1939 ble området mellom 5° v.l. og 15° ø.l. til henimot 75° s.br. fotografert fra fly av Deutsche Antarktische Expedition 1938–39 under ledelse av Alfred Ritscher, og 1946–47 ble store områder fotografert på admiral Byrds ekspedisjon. Norsk-Britisk-Svensk Antarktisekspedisjon, 1949–52, hadde sitt vinterkvarter, Maudheim, på barrieren på ca. 71° s.br. og 11° v.l. Herfra ble det foretatt en rekke kartleggingsflygninger og turer til det indre av landet med weaseler og hundesleder. I forbindelse med Det internasjonale geofysiske år 1957–58 ble vitenskapelige helårsstasjoner opprettet i Dronning Maud Land av Norge, Sovjetunionen (senere overtatt av Russland), Belgia og Japan. Den norske ekspedisjonen fortsatte den topografiske kartlegging, de andre lands forskere, spesielt de sovjetiske, drev geologisk utforskning i tillegg til de geofysiske oppgaver. Norge måtte 1960 trekke tilbake sin ekspedisjon, og basen, Norway Station, ble utlånt til Sør-Afrika. Russland har fortsatt sin virksomhet kontinuerlig, og flyttet fra sin første stasjon, Lasarev, som lå på isshelfen, til Novolasarevskaja, som ligger på fast grunn ved foten av fjellkjeden. Japan avbrøt sin virksomhet noen få år, men har tatt den opp igjen på sin stasjon Syowa. Den belgiske stasjon Roi Baudouin ble nedlagt 1961, drevet igjen i samarbeid med Nederland 1964–66. Sør-Afrika har bygd en ny stasjon, SANAE, like i nærheten av Norway Station, som ikke kunne brukes lenger. USA opprettet 1966 en midlertidig base, Plateau Station, langt inne på innlandsisen. Siden 1960 har således Dronning Maud Land blitt gjenstand for en stor vitenskapelig utforskning, ikke minst fra utenlandsk side. Norsk virksomhet var i en del år begrenset til små sommerekspedisjoner i samarbeid med USA, men i 1976–77 gjennomførte Norsk Polarinstitutt en større sommerekspedisjon til det vestlige Dronning Maud Land og den østlige del av Weddellhavet. En ny ekspedisjon ble foretatt 1984–85 med kystvaktskipet Andenes og 28 ekspedisjonsdeltagere, under ledelse av Olav Orheim. I 1992 foretok en ekspedisjon, under ledelse av Ivar Tollefsen, en rekke førstebestigninger, bl.a. av Jøkulkyrkja.

Den norske feltstasjonen Troll ble etablert som sommerstasjon under en ekspedisjon til Dronning Maud Land i 1989–90. Helårsstasjon fra 2005. Stasjonen ligger 1270 moh. i Jutulsessen, 220 km fra kysten.

Videre lesning

Denne artikkelen er hentet fra papirutgaven av leksikonet, utgitt i 2005-2007. Artikkelen har ikke blitt oppdatert siden den ble publisert på nett 14.02.2009.

Forfatter av denne artikkelen

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Vi trenger ny fagansvarlig for Dronning Maud Land

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.