Beltekjøretøyet ble utviklet i 1910 av den franske ingeniøren Adolphe Kégresse (1879–1943) mens han var i den russiske tsars tjeneste. Tilbake i Frankrike videreutviklet han systemet sammen med Andre Citroën, og systemet Citroën-Kegresse ble tatt i bruk særlig som halvbeltevogn med belter bak og styrbare ski (eller hjul) foran. I USA oppfant Benjamin Holt, grunneleggeren av et maskinfirma som senere ble til Caterpillar Tractor Company, en beltegående traktor med helbelte noen år før den første verdenskrig. Med dette startet utviklingen mot moderne bulldosere og gravemaskiner.
Mer kjent enn disse forløperne for dagens bulldosere, er imidlertid britenes beltegående stridsvogner (kalt «tanks», da det hele var ytterst hemmelig og vognene under jernbanetransport til fronten var kamuflert som vanntanker), som ble introdusert under første verdenskrig på frontavsnittet ved Somme 15. september 1916. Gjennombruddet for disse stridsvognene kom i slaget ved Cambrai i november 1917.
Selv om stridsvognene spilte en viktig rolle i slutten av krigen, holdt ikke interessen seg for dem i årene som fulgte. Det var først med utviklingen av det tyske panservåpenet i 1930-årene, da de beltedrevne stridsvognene fikk en liknende rolle som det gamle kavaleriet hadde hatt tidligere, at de kom til å spille en større rolle i militærhistorien.
I 1920-årene ble sivile beltekjøretøyer videreutviklet i Frankrike av bilfabrikanten André Citroën og i USA ved Caterpillar-fabrikkene. Under andre verdenskrig utviklet så amerikanske militære (US Army Corps of Engineers) ingeniører bulldoseren slik vi kjenner den, en kraftig beltegående traktor med skjær som kan skyve og løfte masse.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.