Beltekjøretøy

Beltekjøretøy. Prinsipptegning av en middels stor stridsvogn. – A) Sett fra siden: 1) Kanon. 2) Vognførers plass. 3) Tårn. 4) Radioantenne. 5) Drivhjul. 6) Belte. 7) Løpehjul. 8) Spennhjul. – B) Sett ovenfra: 1) Vognførers synsfelt. 2) Vognfører. 3) Styreenhet. 4) Fartsregulator/gearboks. 5) Motor. 6) Vognkommandør. 7) Skytter. 8) Ammunisjon. 9) Drivhjulsboks. 10) Drivhjul. – C) Styreprinsipper: 1) Kjøring rett frem. Lik fart på belte 1 og belte 2. 2) Krapp sving til venstre ved liten fart. Belte 1 er stanset mens belte 2 fortsetter. 3) Sving til høyre ved større fart. Belte 1 går fortere enn belte 2.

Av /Store norske leksikon ※.

Beltekjøretøy er et motordrevet kjøretøy som har et belte av gummi eller jern lagt omkring hjulene.

Oftest støttes beltene til kjøretøyet av flere hjul mellom hovedhjulene; det kan også være hjul utenfor beltene. På grunn av den store bæreflaten i forhold til kjøretøyets vekt, kan det ta seg frem i terreng med løs bunn, som sand, snø, fuktig mark og lignende.

Beltekjøretøyer brukes til person- eller godstransport, som traktor og til forskjellige arbeidsmaskiner; stridsvognen er et beltekjøretøy. Spesielle typer beltekjøretøyer er snowmobil, weasel og snøscooter.

Styring

Når det ikke finnes særlige styrehjul, skjer styringen ved å la de to beltene løpe med forskjellig hastighet. Beltene er i inngrep med «tenner» på drivhjulene og styres over støttehjulene ved hjelp av spesielle «klosser», utvekster på beltets innside, slik at de ikke skal gli av når kjøretøyet svinger.

For løs snø forsynes beltene med skovler, og det kan anbringes ski i forbindelse med forhjulene.

Historikk

Beltekjøretøyet ble utviklet i 1910 av den franske ingeniøren Adolphe Kégresse (1879–1943) mens han var i den russiske tsars tjeneste. Tilbake i Frankrike videreutviklet han systemet sammen med Andre Citroën, og systemet Citroën-Kegresse ble tatt i bruk særlig som halvbeltevogn med belter bak og styrbare ski (eller hjul) foran. I USA oppfant Benjamin Holt, grunneleggeren av et maskinfirma som senere ble til Caterpillar Tractor Company, en beltegående traktor med helbelte noen år før den første verdenskrig. Med dette startet utviklingen mot moderne bulldosere og gravemaskiner.

Mer kjent enn disse forløperne for dagens bulldosere, er imidlertid britenes beltegående stridsvogner (kalt «tanks», da det hele var ytterst hemmelig og vognene under jernbanetransport til fronten var kamuflert som vanntanker), som ble introdusert under første verdenskrig på frontavsnittet ved Somme 15. september 1916. Gjennombruddet for disse stridsvognene kom i slaget ved Cambrai i november 1917.

Selv om stridsvognene spilte en viktig rolle i slutten av krigen, holdt ikke interessen seg for dem i årene som fulgte. Det var først med utviklingen av det tyske panservåpenet i 1930-årene, da de beltedrevne stridsvognene fikk en liknende rolle som det gamle kavaleriet hadde hatt tidligere, at de kom til å spille en større rolle i militærhistorien.

I 1920-årene ble sivile beltekjøretøyer videreutviklet i Frankrike av bilfabrikanten André Citroën og i USA ved Caterpillar-fabrikkene. Under andre verdenskrig utviklet så amerikanske militære (US Army Corps of Engineers) ingeniører bulldoseren slik vi kjenner den, en kraftig beltegående traktor med skjær som kan skyve og løfte masse.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg