Voksne keiserpingviner bytter fjærdrakt en gang i året og trenger stabil, fast sjøis under denne tiden fordi fjærdrakten ikke er vanntett.
Keiserpingvin under molt
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Keiserpingvin er den største av nålevende pingviner. Den er det eneste dyret i verden som hekker i Antarktis om vinteren og er i dag truet av klimaendringer.

Faktaboks

også kjent som:
Aptenodytes forsteri

Beskrivelse

Voksne keiserpingviner på vei til havet fra sin hekkekoloni i Terre Adélie, Øst-Antarktis.

Voksne keiserpingviner.
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Fjærdrakten er svartblå og hvit, med gul-oransje ørelapper. Hunnen og hannen er like store er, de kan veie 35–40 kg og blir ca. 110 cm lang. Keiserpingvinen ligner kongepingvinen, men er større, har mindre kraftfulle farger og keiserpinvinens unger har grå dun med svart og hvitt hode. Den lever som regel opp mot 20 år.

Bestand og utbredelse

I dag finnes det om lag 265 500 hekkende par fordelt på 54 ulike kolonier i langs hele kysten av Antarktis. Disse tallene kommer fra tellinger gjort fra bakken og ved hjelp av flyfoto og satelittbilder.

Næring

Dietten endrer seg gjennom årstidene og består i hovedsak av mesopelagisk fisk (Pleuragramma antarcticum), krill (Euphasia superba) og blekksprut (Psychroteuthis glacialis og Alluroteuthis antarcticus). Keiserpingvinen dykker etter byttedyr som regel ned til 150 – 250 meters dyp på 3 til 6 minutter. Det dypeste og lengste registrerte dykket var på 565 meter og 22 minutter.

Formering

Keiserpingvinunger i Terre Adélie, Øst-Antarktis.
Keiserpingvinunger
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Keiserpingvinen er avhengig av stabil, fast sjøis for å hekke. Hunnen legger ett egg om høsten (i mai) og drar tilbake til havet, opptil 200 km vekk fra kolonien. Hannen ruger på egget alene i to måneder gjennom vinteren uten å spise, og mister opp mot 50 prosent av sin egen kroppsvekt. Hannene klumper seg sammen i en spesiell formasjon hvor de roterer på å stå i midten for å holde varmen, ofte opp mot 50–60 kuldegrader.

Hunnene kommer tilbake fra havet når ungene er klekt. Hannene drar så til havs og blir borte ca. én måned for å spise. Familien samles, og hunnen og hannen bytter på å hente mat til ungen når våren nærmer seg. Uten vinterhekkingen hadde ikke keiserpingvinen klart å fullføre en hekkesyklus hvert år.

Miljøtrusler

Verdensbestanden av keiserpingvin er listet som nær truet (NT – near threatened) på rødlista til Verdens naturvernunion for trua arter (IUCN). Den største trusselen er tap av leveområder på grunn av klimaendringer som minsker utbredelsen av fast sjøis. Halley Bay er en av de største keiserpingvinkoloniene med opp mot 24 000 hekkende par, men siden 2016 har omtrent ingen keiserpingvinger klart å oppfostre unger her. Verdens keiserpingvinbestand står i fare for synke med opp til 75 prosent innen 2100 hvis karbonivået i atmosfæren når 720 ppm. Forskere råder derfor at keiserpingvinen status på rødlisten (IUCN) endres til sårbar (VU – vulnerable) fordi den er en art med høy risiko for å dø ut.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg