Den kinesiske mur. Av . CC BY 2.0

verdens sju underverker

Pyramidene i Egypt har en spesiell status som eksisterende underverk fra oldtiden.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Listen over underverkene i antikken varierte over tid. I forhold til den første listen er her Babylons murer erstattet med fyrtårnet på Faros. Av disse sju underverkene er det kun de egyptiske pyramidene som er bevart. Tegningene bygger på nokså fantasifulle og spekulative rekonstruksjoner.

Av /Store norske leksikon ※.

Artemis-templet, også kalt Diana-templet, i Efesos, illustrasjon i den engelske utgaven av boken Histoire ancienne av Charles Rollin, cirka 1750-1765.

British Museum, London.
Lisens: CC BY NC SA 4.0
Babylons murer, utsnitt av den monumentale bymuren i Babylon. Denne modellen, som befinner seg i Pergamonmuseum Berlin, viser deler av prosesjonsgaten med flankerende murer som fører frem til Ishtar-porten.
.
Lisens: Gemeinfrei

Artikkelstart

Verdens sju underverker er de sju mest enestående og berømte byggverker og monumentale skulpturer i oldtiden, geografisk fordelt til Babylon, Egypt, Lilleasia, Rhodos og Peloponnes. De representerte sin egen samtids ypperste løsninger på utfordringer av arkitektonisk, kunstnerisk eller teknisk art.

Dokumentasjon, datering og liste

En av de eldste skriftlige listene over arkitektoniske og skulpturale underverker i oldtiden, som kan dateres og dokumenteres, ble formulert av den greske dikteren Antipatros (Antipater) fra Sidon (100-tallet fvt.). Hans oppstilling, som i kronologisk forstand går fra cirka 2600 fvt. til cirka 280 fvt., ble lenge oppfattet som gjeldende grunnlag for en kanonisk liste. Den omfatter følgende sju verker:

  1. Pyramidene i Egypt
  2. Babylons murer
  3. Babylons hengende hager
  4. Den monumentale statuen av Zevs som ble utført av Feidias i Olympia
  5. Artemis-templet i Efesos
  6. Mausoleion i Halikarnassos
  7. Kolossen på Rhodos

Tilstand og historisk overlevering

Med unntak av pyramidene i Egypt er de seks andre underverkene på denne listen ødelagt eller forfalt, og de eksisterer bare som ruiner eller beskrivelser i litteraturen. Men nyere arkeologiske utgravinger bringer flere dokumenterbare opplysninger frem i lyset som utfyller de litterære antagelser.

Enkelte skulpturer fra Artemis-templet og Mausoleion er oppbevart i British Museum.

Alternative lister

Forfattere og historikere i antikken, for eksempel Plinius den eldre, supplerte den etablerte kanon med alternative underverker.

Babylons murer ble i flere tilfeller skiftet ut til fordel for fyrtårnet på øya Faros utenfor Alexandria.

Andre foreslåtte alternativer til den etablerte listen er for eksempel disse:

Kristne forfattere byttet ut ikke-kristne severdigheter med monumenter og byggverk som er omtalt i Bibelen eller som ble benyttet som kirke:

I renessansen oppstod det ny interesse for kompilerte lister over den antikke verdens underverker.

Verdens sju nye underverker

I 1999 lanserte den sveitsiske forretningsmannen Bernard Weber et prosjekt som gikk ut på å kåre sju nye underverker, ettersom oldtidens underverker – unntatt pyramidene – bare finnes som ruiner og rekonstruksjoner. Kåringen ble gjort i regi av det sveitsiske selskapet New Open World Corporation (NOWC).

For å komme i betraktning, måtte et monument være laget av mennesker, være i akseptabel fysisk forfatning og være produsert før år 2000. Ved utgangen av 2005 var 186 monumenter vurdert, av disse ble 20 nominert til å være med i en avstemning over telefon og internett. Over 100 millioner stemmer kom inn før fristen 6. juli 2007, og dagen etter ble de sju vinnerne offentliggjort:

  1. den kinesiske mur
  2. ruinbyen Petra i Jordan
  3. Kristus-statuen i Rio de Janeiro (O Cristo Redentor)
  4. ruinbyen Machu Picchu i Peru
  5. tempelanlegget Chichén Itzá i Mexico
  6. Colosseum i Roma
  7. Taj Mahal i Agra i India

I tillegg kom pyramidene i Egypt, som ikke var med i avstemningen, men som fikk en spesiell status som fysisk eksisterende underverk fra oldtiden.

Verdensarvlisten

UNESCO har utarbeidet en oversikt over verdifulle naturområder og byggverk. Oversikten er støttet av en konvensjon som gjelder vern av verdens kultur- og naturarv.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Ashley, Michael (1980). The Seven Wonders of the World. Glasgow: Fontana
  • Brodersen, Kai (1996). Die sieben Weltwunder. Legendäre Kunst- und Bauwerke der Antike. München
  • Clayton, Peter A., Price, Martin Jessop eds. (1988). The Seven Wonders of the Ancient World. London: Routledge

Kommentarer (2)

skrev Renate Sande

Hei.

Her ser det ut som det er linket til feil Antipatros, og at det ikke finnes en artikkel om den riktige fra Sidon.

skrev Erik Mørstad

Renate Sande: Takk for påpekning av feil og svakheter. Jeg skal rette dette opp i løpet av noen ukers tid. Vennlig hilsen Erik Mørstad

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg