Den kinesiske mur av . CC BY 2.0

verdens sju underverker

Pyramidene i Egypt har en spesiell status som gjenværende underverk fra oldtiden
Av .
Lisens: CC BY-SA 4.0

Verdens sju underverker. Listen over underverkene i antikken varierte over tid. I forhold til den første listen er her Babylons murer erstattet med fyrtårnet på Faros. Av disse sju underverkene er det kun de egyptiske pyramidene som er bevart. Tegningene bygger for enkeltes vedkommende på nokså fantasifulle rekonstruksjoner

Av /Store norske leksikon ※.
Tidslinje og kart over Verdens sju underverker, som inkluderer fyrtårnet på Faros fremfor Babylons murer.
Public Domain.
Lisens: CC BY-SA 4.0

Verdens sju underverker er den den klassisk-orientalske verdens sju mest berømte verker. De representerte de ypperste løsningene på problemer av kunstnerisk, arkitektonisk eller teknisk art. En av de eldste listene over arkitektoniske og skulpturale underverker i antikken ble satt opp av den greske dikteren Antipater (Antipatros) fra Sidon (100-tallet fvt.) og omfatter:

  1. pyramidene i Egypt
  2. Babylons murer
  3. de hengende hager i Babylon
  4. FeidiasZevsstatue i Olympia
  5. Artemistempelet i Efesos
  6. Mausolos’ gravmæle (mausoleet) i Halikarnassos
  7. den kolossale bronsestatuen av solguden Helios (kolossen) på Rhodos

Når nettopp tallet sju er nevnt, henger dette sammen med antikk tallmagi.

Enkelte tidlige lister varierer noe. For eksempel ble fyrtårnet på Faros av og til fortrukket fremfor Babylons murer.

Andre antikke eller bysantinske forfattere, for eksempel Herodot, varierte listen over underverker, og enkelte økte deres antall. Av monumenter som ble tilføyd listene, kan nevnes Noas ark, Salomos tempel i Jerusalem, perserkongen Kyros’ palass i Ekbatana, Feidias’ statue av Athene Parthenos i Athen, Colosseum i Roma og Hagia Sofia i Konstantinopel.

Antikkinteressen under renessansen skapte ny interesse for lister over den antikke verdens underverker samt forsøk på rekonstruksjoner av disse.

Verdens sju nye underverker

I 1999 lanserte den sveitsiske forretningsmannen Bernard Weber et prosjekt som gikk ut på å kåre sju nye underverker, ettersom oldtidens underverker – unntatt pyramidene – var borte. Kåringen ble gjort i regi av det sveitsiske selskapet New Open World Corporation (NOWC). For å komme i betraktning måtte et monument være laget av mennesker, være i akseptabel fysisk forfatning og være laget før år 2000. Ved utgangen av 2005 var 186 monumenter vurdert, av disse ble 20 nominert til å være med i en avstemning over telefon og internett. Over 100 millioner stemmer kom inn før fristen 6. juli 2007, og dagen etter ble de sju vinnerne offentliggjort:

  1. den kinesiske mur
  2. ruinbyen Petra i Jordan
  3. den store Kristusstatuen i Rio de Janeiro (O Cristo Redentor)
  4. ruinbyen Machu Picchu i Peru
  5. tempelanlegget Chichen Itza i Mexico
  6. Colosseum i Roma
  7. Taj Mahal i Agra i India

I tillegg kom pyramidene i Egypt, som ikke var med i avstemningen, men som fikk en spesiell status som gjenværende underverk fra oldtiden.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Clayton, Peter A., Price, Martin Jessop eds. (1988). The Seven Wonders of the Ancient World. London: Routledge

Kommentarer (2)

skrev Renate Sande

Hei.

Her ser det ut som det er linket til feil Antipatros, og at det ikke finnes en artikkel om den riktige fra Sidon.

skrev Erik Mørstad

Renate Sande: Takk for påpekning av feil og svakheter. Jeg skal rette dette opp i løpet av noen ukers tid. Vennlig hilsen Erik Mørstad

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg