Bayeuxteppet, også kalt dronning Mathildes tapet, etter Vilhelm Erobrerens dronning, et 70,34 meter langt, 0,50 meter bredt veggteppe av lin, brodert med ull i åtte farger: blå, lys blå, svartblå, lys grønn, mørk grønn, rød, lys brun og blågrå.

Det henger i det gamle biskoppalass like ved katedralen i Bayeux i Frankrike og har fremstillinger av Vilhelm Erobrerens tog i 72 dramatisk livfulle figurscener, som kulminerer med fortellingen om normannernes seier i slaget ved Hastings. I øverste kant av hovedfeltene, som er cirka 33 centimeter brede, beskrives begivenhetene med en tekst på middelalderlatin. Hovedscenene er innrammet av border med fabeldyr, blomster og rankeverk, til dels med figurer som supplerer fortellingen. For å gi et inntrykk av teppets detaljrikdom kan nevnes at det blant annet har 626 menneskefigurer, 190 hester, 35 geiter, 506 andre dyr, 37 skip, 33 bygninger og 37 tregrupper.

Teppet dateres til mellom 1066, tidspunktet for slaget ved Hastings, og cirka 1077, tidspunktet for innvielsen av Bayeuxkatedralen, som ble gjenoppbygd av biskop Odon av Bayeux, Vilhelm Erobrerens halvbror. Teppet beskrives første gang i et inventarium fra Bayeuxkatedralen i 1476. Senere har det gjennom alle tider vært gjenstand for forskernes interesse og står i våre dager som et av Europas fineste tekstile monumenter fra romansk tid. I karakter og uttrykk står bayeuxteppet nærmere muralmaleriet og de billedvevde tapeter enn den miniatyrkunst man vanligvis forstår ved broderi. Fargene er brukt unaturalistisk; hestene har for eksempel ofte blå kropper og røde ben. Figurer og ornamentikk glir over i hverandre, trekronene i billedfeltets ytterkanter knyttes sammen til entrelacmotiver. Hele rikdommen av detaljer er underordnet den dekorative helhetsvirkning.

Med sin lange smale friseform, sitt episke innhold og sin figurrikdom kan teppet sammenlignes med våre eldste billedvevnader, for eksempel Osebergfunnets billedvev med sitt rike figurmylder og smale refillformat med bredde 16–23 centimeter, sannsynligvis utført i første halvdel av 900-tallet, eller Øverhogdal- og Skog-tapetene fra en noe senere tid, alle utført i en raffinert billedvevteknikk som kan minne om broderi. Med sitt høye kunstneriske nivå gir bayeuxteppet et fint uttrykk for sin tids stilidealer, og detaljrikdommen gir verdifulle kulturhistoriske opplysninger; om sed og skikk, arkitektur, skipsbygging, krigføring, klesdrakt, våpen, husgeråd og så videre.

  • Gameson, R., red.: The study of the Bayeux tapestry, 1997, isbn 0-85115-664-9, Finn boken
  • Rud, M.: Bayeux-teppet og slaget ved Hastings 1066, 1996, isbn 82-03-22149-1, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.