bayeuxteppet

Bayeuxteppet er et over 70 m langt og 0,5 m bredt brodert veggteppe fra ca. 1070 som fremstiller normannerhertugen Vilhelm Erobrerens invasjon i England. På bildet: bygging av Vilhelms flåte.

.
Lisens: fri

Denne scenen viser Vilhelm (i midten) sammen med hans to halvbrødre, Odo og Robert.

Harald Godwinssons død i slaget ved Hastings i 1066. Teksten lyder HIC HAROLD REX INTERFECTUS EST; «her blir kong Harald drept.»
Av .

Bayeuxteppet er et 70,34 meter langt, 0,50 meter bredt veggteppe av lin, brodert med ull i åtte farger: blå, lys blå, svartblå, lys grønn, mørk grønn, rød, lys brun og blågrå. Det er også kalt dronning Mathildes tapet, etter Vilhelm Erobrerens dronning, Det henger i det gamle biskoppalass like ved katedralen i Bayeux i Frankrike.

Faktaboks

Uttale
bajˈø-
Også kjent som

Dronning Mathildes tapet

Motiv

Teppet har fremstillinger av Vilhelm Erobrerens tog i 72 dramatisk livfulle figurscener, som kulminerer med fortellingen om normannernes seier i slaget ved Hastings. I øverste kant av hovedfeltene, som er cirka 33 centimeter brede, beskrives begivenhetene med en tekst på middelalderlatin. Hovedscenene er innrammet av border med fabeldyr, blomster og rankeverk, til dels med figurer som supplerer fortellingen. For å gi et inntrykk av teppets detaljrikdom kan nevnes at det blant annet har 626 menneskefigurer, 190 hester, 35 geiter, 506 andre dyr, 37 skip, 33 bygninger og 37 tregrupper.

Historikk

Teppet dateres til mellom 1066, tidspunktet for slaget ved Hastings, og cirka 1077, tidspunktet for innvielsen av Bayeuxkatedralen, som ble gjenoppbygd av biskop Odon av Bayeux, Vilhelm Erobrerens halvbror. Teppet beskrives første gang i et inventarium fra Bayeuxkatedralen i 1476. Senere har det gjennom alle tider vært gjenstand for forskeres interesse og står i våre dager som et av Europas fineste tekstile monumenter fra romansk tid. I karakter og uttrykk står bayeuxteppet nærmere veggmaleriet og de billedvevde tapeter enn den miniatyrkunst man vanligvis forstår ved broderi. Fargene er brukt unaturalistisk; hestene har for eksempel ofte blå kropper og røde ben. Figurer og ornamentikk glir over i hverandre, trekronene i billedfeltets ytterkanter knyttes sammen til entrelacmotiver. Hele rikdommen av detaljer er underordnet den dekorative helhetsvirkningen.

Med lang, smale friseform, episk innhold og stor figurrikdom kan teppet sammenlignes med de eldste billedvevnader fra Norge, for eksempel Osebergfunnets billedvev med sitt rike figurmylder og smale refillformat med bredde 16–23 centimeter, sannsynligvis utført i første halvdel av 900-tallet. Eller det kan sammenlignes med Øverhogdal- og Skog-tapetene fra en noe senere tid, alle utført i en raffinert billedvevteknikk som kan minne om broderi.

Med sitt høye kunstneriske nivå gir bayeuxteppet et fint uttrykk for sin tids stilidealer, og detaljrikdommen gir verdifulle kulturhistoriske opplysninger; om sed og skikk, arkitektur, skipsbygging, krigføring, klesdrakt, våpen, husgeråd og så videre.

Litteratur

  • Gameson, R., red.: The study of the Bayeux tapestry, 1997, isbn 0-85115-664-9, Finn boken
  • Rud, M.: Bayeux-teppet og slaget ved Hastings 1066, 1996, isbn 82-03-22149-1, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg