Riksregalier, fellesbetegnelse for en del verdighetstegn for konge- og keisermakten. De fleste regalier brukes hovedsakelig i forbindelse med kroninger og andre særlig høytidelige anledninger som begravelser.

Regalier har eksistert siden antikken; regalietypene og deres utforming har variert mellom ulike kulturer og over tid. I kristne kongeriker er krone, septer og rikseple de viktigste riksregalier, men regaliene omfatter også ofte kledningsstykker, lanse eller sverd, riksevangeliarier, riksnøkkel, salvingsutstyr (salvehorn eller -krukke, salvingsskje), ordensinsignier med mer.

Kostbare materialer (tekstiler, edelmetaller, juveler), kunstnerisk utførelse, høytidelige bruksformer og ofte høy alder har gjort riksregaliene til nasjonale skatter.

I eldre tid ble regaliene tillagt magisk kraft, og det hendte ofte at en avdød monark fikk kopier av sine regalier med i graven. De originale regaliene ble gjerne oppbevart i domkirker eller i rikets skattkammer. Regalier fra middelalderen og nyere tid finnes bevart i en rekke europeiske byer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.