Westminster Abbey

Det opprinnelige angelsaksiske anlegget går tilbake til et kloster, grunnlagt på 600-tallet, men ødelagt av vikinger. I 1065 lot Edvard Bekjenneren oppføre en normannisk korsbasilika med sentral- og to vesttårn; av denne er bare Pyx House sør for den nåværende kirken bevart. Etter erobringen av England 1066 lot Vilhelm Erobreren seg krone der, et eksempel som ble fulgt av alle senere konger unntatt Edvard 5.

Henrik 3 gikk i 1245 i gang med en total ombygging, blant annet av det særdeles høyreiste østpartiet (1269). Kirken ble nå oppført i franskpreget gotikk, mens Edvard Bekjennerens skrin, som skulle være den høyeste helligdommen, fikk plass i et kapell bak høyalteret og ble utført i italiensk cosmatarbeid (ferdig 1268). Henrik selv og en rekke senere konger fikk her sine gravmæler. I Westminster Abbey står også den tronstolen som Henriks sønn Edvard 1 lot lage etter erobringen av Skottland. Det åttekantede kapittelhuset ved søndre tverrskips hjørne ble påbegynt i 1250. Her holdt Underhuset til i perioden 1376–1547.

I årene 1503–1519 reiste Henrik 7 et Lady Chapel ved korets østre ende i perpendikularstil. Den italienske renessansen ble introdusert i kongens og hans dronnings gravmæle, utført i 1509 av den florentinske billedhuggeren Pietro Torrigiani. Vesttårnene ble oppført i årene 1734–1745 etter Nicholas Hawksmoors tegning, og nordfasaden ble ombygd på 1800-tallet av George Gilbert Scott og John L. Pearson.

Minnesmerker over berømte briter fyller så vel sideskip som tverrskip. Statsmenn hviler i det nordre, diktere i «poets' corner» i det søndre. Den ukjente soldats grav fra første verdenskrig har sin plass i skipets vestre ende.

• Westminster Palace
• arkitektur i Storbritannia