Dei gratia, forkortet D. G., formel (tittel) brukt av biskoper og fyrster. Ifølge 1 Kor 15,10 og Ef 3,7 skulle den opprinnelig uttrykke ydmykhet. Første gang man vet den er brukt av biskoper, er på kirkemøtet i Nikea 325, da dei gratia var et tillegg til biskopstittelen. Siden ble den opptatt i alle høyere geistliges titler, fra 1200-tallet i formen Dei et apostolicae sedis gratia('av Guds og den apostoliske stols nåde').

Av verdslige fyrster var karolingerne de første som kalte seg konger av Guds nåde, deretter de tysk-romerske keisere og senere alle andre; i Norge var Håkon Håkonsson konge með Guðs miskunn. I den politiske idékampen på 1600-tallet spilte formelen en stor rolle for dem som holdt på kongedømmets guddommelige opphav, i motsetning til dem som mente at kongen hadde fått sin makt betrodd av folket og var ansvarlig overfor det (folkesuverenitet, plebisme). I Norge ble uttrykket «av Guds nåde» brukt i kongelige titler inntil 1905.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.