Dei gratia, forkortet D. G., formel (tittel) brukt av biskoper og fyrster. Ifølge 1 Kor 15,10 og Ef 3,7 skulle den opprinnelig uttrykke ydmykhet. Første gang man vet den er brukt av biskoper, er på kirkemøtet i Nikea 325, da dei gratia var et tillegg til biskopstittelen. Siden ble den opptatt i alle høyere geistliges titler, fra 1200-tallet i formen Dei et apostolicae sedis gratia('av Guds og den apostoliske stols nåde').

Av verdslige fyrster var karolingerne de første som kalte seg konger av Guds nåde, deretter de tysk-romerske keisere og senere alle andre; i Norge var Håkon Håkonsson konge með Guðs miskunn. I den politiske idékampen på 1600-tallet spilte formelen en stor rolle for dem som holdt på kongedømmets guddommelige opphav, i motsetning til dem som mente at kongen hadde fått sin makt betrodd av folket og var ansvarlig overfor det (folkesuverenitet, plebisme). I Norge ble uttrykket «av Guds nåde» brukt i kongelige titler inntil 1905.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.