Ishavskatedralen

Tromsdalen kirke i Tromsø av arkitekt Jan Inge Hovig er Norges mest kjente naustkirke.

Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Ishavskatedralen
Interiør med glassmosaikk Victor Sparre i Tromsdalen kirke i Tromsø.
Ishavskatedralen
Av /NTB scanpix.
Ishavskatedralen

Tromsdalen kirke er blitt Tromsøs landemerke og kanskje den av Norges nyere kirker som er best kjent.

Ishavskatedralen
Av /Arfo forlag.
Ishavskatedralen
Hver lamell består av en bærende lettbetongplate som er støpt på stedet. Lamellen støtter seg på den neste ved hjelp av stålsteg.
Ishavskatedralen
Av /Arfo forlag.
Ishavskatedralen
Ishavskatedralen
Av /Arfo forlag.

Ishavskatedralen, egentlig Tromsdalen kirke, er en kirke i Tromsø. Arkitekt var Jan Inge Hovig. Byggearbeidet startet i 1964, og kirken ble vigslet i 1965. Kirken er en arbeidskirke og har cirka 650 sitteplasser. Den har vernestatus «listeført (etter 1850)».

Faktaboks

Også kjent som

Tromsdalen kirke

Kirkens kallenavn, Ishavskatedralen, kommer av at lamellene, betongplatene i kirkens fasade, kan minne om abstraherte isflak. Tromsdalen kirke ligger på en haug nær enden av broen som forbinder Tromsøya med fastlandet. Kirken markerer seg i landskapet med formen, fargen og plasseringen. Sammen med broen er den blitt byen Tromsøs symbol og landemerke. Den er et seilingsmerke som kan sees både fra Tromsøysundet, fra brua og under landing med fly.

Ishavskatedralen
Tromsdalen kirke ligger majestetisk på en haug nær enden av broen som forbinder Tromsøya med fastlandet. Formen, fargen og plasseringen får kirkebygget til å ta kommando og utstråler en sjelden kraft i landskapsrommet.
Ishavskatedralen
Av /Arfo forlag.

Historie

En kirkeforening samlet penger i 40 år med formål å bygge en kirke på fastlandssiden av Tromsøysund. I 1955 vedtok kommunestyret at eiendommen «Sofiero» skulle bli kirketomt. Byggekomiteen bestemte at kirken skulle omfatte både gravkapell og menighetssal.

Jan Inge Hovig utarbeidet de første tegningene i 1957, og ble valgt som kirkens arkitekt i 1959. Tegningene ble revidert i 1960, og en kongelig resolusjon i 1962 slo fast at kirken skulle bygges etter disse tegningene. Byggearbeidene ble påbegynt i 1964. Kirken ble vigslet 19. desember 1965.

Kirkebygget

Eksteriør

Ishavskatedralen
Ishavskatedralen
Av /Arfo forlag.

Kirken har et slående utseende. Den er bygget opp av elleve aluminiumsbelagte betongplater som er stilt mot hverandre og danner en trekant. Disse platene, lamellene, er forankret i hverandre med et trekantet fagverk i stål, slik at de får en avstand i overlappingen. Gjennom åpningen langs taket slipper lyset inn i kirken om dagen. I mørketiden slipper lyset innenfra ut i dagen.

Naustformen med elleve lameller trapper seg fra gavl til gavl og gir ikke bare det ytre og egenartede uttrykket, men også en sjelden lys- og romvirkning til kirkerommet. Naustformen lå i den postmoderne tiden, det gjorde også konseptet om å bruke bærekonstruksjoner ekspressivt.

Arkitekten, Jan Inge Hovig, satte seg som mål «å lage en kirke som skulle virke i sin samlende form som en skulptur», og han lot seg inspirere av stedets karakter og kvaliteter: nordlyset, fjellformasjoner (øya Håja ute ved Sommarøy), menneskene og tre måneders mørketid. Hovig har fortalt at broen inspirerte ham til å lage en motform, en svai til buen på broen. Mot øst ligger Tromsdalstinden. Opprinnelig var det tenkt at man fra broen kunne se konturene av fjellpartiet gjennom kirken. Victor Sparres glassmaleri, som kom på plass mot arkitektens vilje, hindrer imidlertid dette.

Konstruksjon

Ishavskatedralen
De karrakteristiske glasspaltene mellom betonglamellene gir rommet et usedvanlig vakkert lys.
Ishavskatedralen
Av /Arfo forlag.

I prinsippet er planen en langkirke med inngang i vest og alter i øst. Kirkeskipet smalner mot koret og utvider seg deretter. Kirkerommet består dermed av to vifteformer satt mot hverandre. Gjennom østgavlen stikker det inn et volum med flatt tak. Det inneholder sakristi, venterom og kontor. Vestgavlen har to likeverdige innganger (den høyre brukes mest), to våpenhus med trapper opp til galleriet og ned til kjelleren, med menighetssalen imellom. Menighetssalen er en utvidelse av kirkerommet. Alle tverrveggene i kirken består av glass.

Sideveisplasseringen av våpenhuset gjør at besøkende kommer diagonalt inn i kirkerommet. Ved spesielle anledninger blir menighetssalen benyttet som våpenhus, slik at besøkende skal fullt ut kunne oppleve langkirkens kvaliteter, med vandringen opp midtgangen mot Victor Sparres glassmaleri.

Bærekonstruksjonen

Ishavskatedralen
Korset, som foruten å være det bærende symbol for den kristne kirke, utgjør et konstruktivt element og stabiliserer den siste av de elleve lamellene.
Ishavskatedralen
Av /Arfo forlag.

Bærekonstruksjonen er hybrid og fungerer som både vegger og tak. Hver lamell består av en bærende lettbetongplate som er støpt på stedet. Lamellen støtter seg på den neste ved hjelp av stålsteg. Hver lamell er en ramme innspent ved gulvet, kontinuerlig i mønet. Utvendig er betongplaten isolert og kledd med perlegrå, brennlakkerte aluminiumsplater.

Kirkebakken åpner seg mot Tromsøysundet og byen. Gavlen, som er 35 meter høy, er fylt av et mektig kors foran glassveggen som fører lyset inn over kirkerommet og galleriet, filtrert av orgelpipene.

Korset, som foruten å være det bærende symbol for den kristne kirke, utgjør her også et konstruktivt element og stabiliserer den siste av de elleve lamellene, den høyeste og største av dem alle, den som åpner kirken mot verden og mot himmelen, og som har skrå topp og tilter utover.

Interiør

Ishavskatedralen

Gulvet har tykke asfaltplater. Midtgangen med teppe fører frem til alterpartiet to trinn opp. Det røde antependiet er tegnet av Agnes Skykkelstad og laget av Den Norske Husflidsforening.

Ishavskatedralen
Av /Arfo forlag.

Victor Sparres berømte monumentalverk i dalleglass dekker hele østgavlen og ble montert først i 1972. Dette glassmaleriet er det ene av Sparres to hovedverk. Det andre er alterveggen i Jeløya kirke, også et glassmaleri i samme dalle-teknikk. To kirkeklokker henger i vestgavlen.

Gulvet har tykke asfaltplater. Midtgangen med teppe fører frem til alterpartiet to trinn opp. Det røde antependiet er tegnet av Agnes Skykkelstad og laget av Den Norske Husflidsforening.

Underetasjen har garderobe, toalett, kjøkken, menighetssal for ungdomsaktiviteter og tilfluktsrom. I tillegg til dette finnes det bårerom og gravkapell med 90 sitteplasser, samt birom og tekniske rom. Else Poulsson har stått for altertekstilet i gravkapellet. Det forestiller den gode hyrde.

Altertavle

Alterveggen i Tromsdalen kirke er rik på symboler som omkranser hovedfortellingen: de tre strålene som går ut fra Guds hånd, en gjennom den oppstandne Jesus, en gjennom kvinne, en gjennom mann.

To skråstilte veggskiver med en lavere, rett vegg foran, danner bakteppet for alteret og sokkel for Sparres altertavle. Veggskivene kan oppfattes som ekte flygelalter, opprinnelsen til triptykon, her hvitmalte og uten noen form for dekor, men de skjuler det faktum at prekestolen opprinnelig var plassert bak den midterste skiven, en etasje opp. Det opprinnelige prekestolalteret hadde en for stor avstand til menigheten – prestestolen ble derfor brakt ned på gulvet og plassert i korskillet, flere meter nærmere først benkerad.

Alteret har blokkform og fullføres av den rette alterringen som har sidefløyer i rett vinkel. Døpefonten er i eik, som de faste kirkebenkene, som er tegnet av arkitekten i samarbeid med interiørarkitekt Bitten Hopstock.

Orgel

Ishavskatedralen
Et nytt orgel fra 2005 har oppfylt arkitektens ønske om at orgelpipene skulle følge opp arkitekturens formreferanser fra nordlys og istapper.
Ishavskatedralen
Av /Arfo forlag.

Ishavskatedralen er et populært sted for å holde konserter. Bygningens konstruksjon gir en romfølelse og katedrallignende akustikk som passer godt til musikkarrangementer.

Et nytt orgel fra 2005 har oppfylt arkitekt Jan Inge Hovigs ønske om at orgelpipene skulle ha lignende formuttrykk som selve kirken, med inspirasjon hentet fra nordlys og istapper. Orgelet er plassert på et øvre galleri som bæres av to hanebjelker som stiver av de høyeste lamellene.

Renovasjon

Våren 2008 ble kirken renovert utvendig. Platene ble demontert og lakkert på nytt før de ble montert utenpå ny isolasjon. Vinduene mellom lamellene fikk også nytt glass.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg