Mineralogi, vitenskapen om mineralene, deres dannelse, forekomst, egenskaper, sammensetning og klassifikasjon.

Begynnelsen til en vitenskapelig betraktning finner man allerede hos de greske filosofer (Theofrastos). Plinius den eldre  gav en oversikt over romernes kjennskap til mineraler, vesentlig basert på eldre kilder. Navn som elektrum og malakitt skriver seg fra ham. I middelalderen forfattet B. Valentinus og G. Agricola de første egentlige mineralogiske skrifter. Fra denne tiden stammer betegnelser som kvarts, spinell, blende, kis, glans, spat m.fl. På 1700-tallet var det en jevn fremgang for mineralogien, særlig ved svenske og tyske forskere (klassifikasjoner ved J. G. Wallerius og A. F. Cronstedt; systematisering av mineralenes ytre kjennetegn ved A. G. Werner).

Etter at analytisk kjemi, krystallografi, krystallfysikk og fysikalsk kjemi utviklet seg, har mineralogien hatt en blomstrende periode. Den viktigste utvikling på 1900-tallet skyldes utvilsomt bruken av røntgenmetoder til strukturbestemmelse. Også eksperimentelle undersøkelser ved høye trykk og temperaturer samt nye instrumentelle analysemetoder (f.eks. anvendelse av mikrosonde og elektronmikroskop) har betydd mye for mineralogien.

Moderne mineralogi kan oppfattes som en syntese-vitenskap av kjemi, fysikk, krystallografi og geologi (spesielt petrologi og geokjemi).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.