mineralogi

Mineralogi er vitenskapen om mineralene, deres dannelse, forekomst, egenskaper, sammensetning og klassifikasjon.

Faktaboks

uttale:
mineralogˈi
etymologi:
av mineral og -logi

Moderne mineralogi kan oppfattes som en syntese-vitenskap av kjemi, fysikk, krystallografi og geologi (spesielt petrologi og geokjemi).

Historikk

Begynnelsen til en vitenskapelig betraktning finner man allerede hos de greske filosofer (Theofrastos).

Plinius den eldre gav en oversikt over romernes kjennskap til mineraler, vesentlig basert på eldre kilder. Navn som elektrum og malakitt skriver seg fra ham.

I middelalderen forfattet Basilius Valentinus og Georg Agricola de første egentlige mineralogiske skrifter. Fra denne tiden stammer betegnelser som kvarts, spinell, blende, kis, glans, spat, med flere.

På 1700-tallet var det en jevn fremgang for mineralogien, særlig ved svenske og tyske forskere. Spesielt viktig er klassifikasjonene gjort av Johan Gottschalk Wallerius og Axel Fredrik Cronstedt, og systematiseringen av mineralenes ytre kjennetegn gjort av Abraham Gottlob Werner.

Etter at analytisk kjemi, krystallografi, krystallfysikk og fysikalsk kjemi utviklet seg, har mineralogien hatt en blomstrende periode. Den viktigste utvikling på 1900-tallet skyldes utvilsomt bruken av røntgenmetoder til strukturbestemmelse. Også eksperimentelle undersøkelser ved høye trykk og temperaturer samt nye instrumentelle analysemetoder (for eksempel bruk av mikrosonde og elektronmikroskop) har betydd mye for mineralogien.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg