Diabas. Diabasganger i granitt, Koster i Sverige.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Diabasganger

Mørke diabasganger i sedimentære bergarter. Jameson Land, Grønland.

Diabasganger
Lisens: CC BY SA 3.0
kariveien 22 oslo
Mørk diabasgang som kutter igjennom gneis, Mortensrud, Oslo.
kariveien 22 oslo
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Diabas, mørk, hard og finkornet magmatisk bergart som opptrer i steiltstående, gjennomskjærende ganger eller sjeldnere i såkalte sills (lagganger som følger lagdelingen i en bergart, oftest flattliggende).

Faktaboks

Uttale
diabˈas
Etymologi
av dia- og gresk ‘gang’

Kjemisk og mineralogisk svarer diabas til basalt og gabbro, med hovedmineraler plagioklas og pyroksen (augitt). I mindre mengder kan kvarts, olivin, nefelin eller hypersthen forekomme. Strukturen er ofte ofittisk (også kalt diabasstruktur), det vil si at plagioklaslister danner et nettverk med pyroksen i mellomrommene. Diabasporfyritt har store strøkorn av plagioklas.

Forekomster

Diabasganger opptrer i nær sagt alle geologiske formasjoner. Det norske grunnfjellet gjennomsettes på sine steder av et stort antall diabasganger. De er også vanlige i Oslofeltet.

De fleste diabasganger er mindre enn 10 meter tykke, men de kan av og til være meget bredere.

Grønnsteinsganger er omvandlede diabaser hvor pyroksenen er gått over til aktinolitt og/eller kloritt. Se også doleritt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg