Diabas. Diabasganger i granitt, Koster i Sverige.

I. Bryhni. begrenset

(av dia- og gr. 'gang'), mørk, hard og finkornet bergart som opptrer i steiltstående, gjennomskjærende ganger eller sjeldnere i såkalte sills (lagganger som følger lagdelingen i en bergart, oftest flattliggende).

Kjemisk og mineralogisk svarer diabas til basalt og gabbro, med hovedmineraler plagioklas og pyroksen (augitt), i mindre mengder kan kvarts, olivin, nefelin eller hypersthen forekomme. Strukturen er ofte ofittisk (også kalt diabasstruktur), dvs. at plagioklaslister danner et nettverk med pyroksen i mellomrommene. Diabasporfyritt har store strøkorn av plagioklas.

Diabasganger opptrer i nær sagt alle geologiske formasjoner. Det norske grunnfjell gjennomsettes på sine steder av et stort antall diabasganger, likeledes er disse meget alminnelige i Oslofeltet. De fleste diabasganger er mindre enn 10 meter tykke, men de kan av og til være meget bredere. Grønnsteinsganger er omvandlede diabaser hvor pyroksenen er gått over til aktinolitt og/eller kloritt. Jfr. doleritt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.