Diabas, (av dia- og gr. 'gang'), mørk, hard og finkornet bergart som opptrer i steiltstående, gjennomskjærende ganger eller sjeldnere i såkalte sills (lagganger som følger lagdelingen i en bergart, oftest flattliggende).

Kjemisk og mineralogisk svarer diabas til basalt og gabbro, med hovedmineraler plagioklas og pyroksen (augitt), i mindre mengder kan kvarts, olivin, nefelin eller hypersthen forekomme. Strukturen er ofte ofittisk (også kalt diabasstruktur), dvs. at plagioklaslister danner et nettverk med pyroksen i mellomrommene. Diabasporfyritt har store strøkorn av plagioklas.

Diabasganger opptrer i nær sagt alle geologiske formasjoner. Det norske grunnfjell gjennomsettes på sine steder av et stort antall diabasganger, likeledes er disse meget alminnelige i Oslofeltet. De fleste diabasganger er mindre enn 10 meter tykke, men de kan av og til være meget bredere. Grønnsteinsganger er omvandlede diabaser hvor pyroksenen er gått over til aktinolitt og/eller kloritt. Jfr. doleritt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.