tettsted og administrasjonssenter i Tinn kommune, Telemark, i Vestfjorddalen ved foten av Gausta. Kommunestyret har vedtatt at Rjukan kan benytte betegnelsen by fra 1996. Langstrakt, regulert bebyggelse med fabrikkene på sørsiden av elven (Måna). Da Norsk Hydro begynte kraft- og industriutbyggingen i 1907, lå her noen få gårdsbruk. I 1910 hadde stedet ca. 2200 innb. og 1920 8350, siden variasjoner til 6540 i 1960, da nedgangen satte inn med overføring av store deler av produksjonen til Herøya. Ulike tiltak har ført til nye arbeidsplasser innenfor verkstedindustri, plastvareindustri, tekstil- og bekledningsindustri m.m. i tillegg til den tradisjonelle kjemiske industrien. I Rjukan ligger Blefjell sykehus Rjukan, og her ligger Rjukan videregående skole. Rjukan Arbeiderblad utkommer fem dager i uken.
Rjukan har riksveiforbindelse langs Tinnsjøs østside (Rv. 364) og over fjellet sørvestover til Vinje (Rv. 37), og fra 1992 riksveiforbindelse på vestsiden av Tinnsjø til Notodden (Rv. 37). Krossobanen er en taubane som fører opp fra Rjukan til fjellet i nord. I dalbunnen er solen borte fra 2. oktober til 12. mars. Rjukan har bygdemuseum. Dale kirke fra omkring 1750, ombygd 1845 og restaurert 1962. Foran Rjukanhuset kan man se Turbinen og Birkelandsovnen som skapte Rjukan. Den gamle kraftstasjonen med rørgate i dagen, i 1911 et av verdens største kraftverk, er nå overtatt av Norsk Teknisk Museum. Sabotasjeaksjoner mot Norsk Hydros anlegg ved Rjukan under den annen verdenskrig, se tungtvannsaksjonen. Industriarbeidermuseet Vemork er et spesialmuseum for vannkraft og elektrokjemisk industri i Norge; viser arbeids- og levevilkår i 1930-årene.