Utviklingen av teateret i Sør-Korea etter 1945 ble kjennetegnet av en stor satsning representert ved grunnleggelsen av Teaterkunstnerforeningen i 1947 og etableringen av et nasjonalteater i 1950. Under Koreakrigen trakk teaterkunstnerne seg bort fra hovedstaden Seoul, men de kom tilbake da krigen var over i 1953. 1960-årene var preget av fremveksten av en lang rekke nye grupper og kompanier, og repertoaret som ble spilt, var bl.a. av absurdistene. Det ambisiøse dramasenter ble åpnet i 1962, men det ble mer amerikansk dramatikk enn nyskrevet koreansk.

En søken tilbake til koreanske røtter og identitet har preget tiden etter 1970 både når det gjelder teater og dans. Brechts episke teater og surrealismen har også vært inspirasjonskilder. 1991 ble markert som teaterets år; mye tyder på at det fortsatt vil være en dynamisk utvikling preget av egne tradisjoner og nye impulser utenfra.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.