Sør-Koreas geografi

Soraksanfjellet i den nordlige delen av Sør-Korea, nær grensen til Nord-Korea, når opp i 1708 moh. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Sør-Korea er et fjellrikt land, og cirka 85 prosent av landarealet er fjell eller høydedrag.

Lavlandet består dels av mindre elvedaler og sletter langs vest- og sørvestkysten, blant annet omkring Han-elven (490 kilometer lang) og Yongsan, dels lavlandet omkring Naktong-elven (510 kilometer) i sørøst.

Det dominerende morfologiske elementet er Taebaekfjellene, som løper langs østkysten. Fjellene når opp i 1500–1700 meter over havet. I sør svinger hovedryggen mot sørvest, og fortsetter i flere mindre fjellkjeder, blant annet Sobaekfjellene. Høyeste punkt her er Chii-san (1915 meter over havet). Landets høyeste fjell er den utslokte vulkanen Halla-san (1950 meter over havet) på øya Cheju-do.

Langs vestkysten, som grenser ut mot det grunne Gulehavet, finnes en rekke øyer og naturlige havner, mens østkysten er bratt og lite tilgjengelig.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg