Etter forfatningen av 1987 er Sør-Korea en enhetsstatlig, presidentstyrt republikk (kalt den sjette republikk). Statsoverhodet og den reelle politiske leder, presidenten, velges i allmenne valg for fem år. Presidenten kan ikke gjenvelges, en bestemmelse som reflekterer landets erfaringer med maktmisbruk og korrupsjon. Presidenten kan ikke oppløse nasjonalforsamlingen, men kan ta saker direkte til folkeavstemning. Han utnevner statsministeren, men med nasjonalforsamlingens samtykke. Presidenten styrer med assistanse av statsrådet, som omfatter statsministeren og mellom 15 og 30 øvrige ministre og ledere for spesielle institusjoner. Aktive offiserer i landets væpnede styrker kan ikke være medlem av statsrådet.

Lovgivende makt er lagt til nasjonalforsamlingen (Kuk Hoe), som har ikke mindre enn 200 (for tiden 299) medlemmer valgt i allmenne valg for fire år. Stemmerettsalderen er 19 år. 245 av medlemmene velges i enkeltpersonkretser, resten etter forholdstallsmetoden. Ved valget i 2008 fikk Grand National Party, som støtter president Lee Myung-bak, 153 av de 299 plassene i nasjonalforsamlingen og dermed rent flertall. Forsamlingens rolle er i praksis noe begrenset, bl.a. fordi den bare sitter i kortere sesjoner. Forsamlingen kan anbefale presidenten å avsette statsministeren og kan vedta å stille presidenten for riksrett.

Landet har vært preget av autoritære styrer. De militære grep makten 1961 og beholdt den i realiteten til 1981, med stadige skifter av ledere og utstrakt bruk av unntakstilstand. Senere har styret gradvis blitt mer liberalt og demokratisk. Koreansk politikk er personpreget, og partiene er løse koalisjoner. De går stadig i oppløsning, og nye partier dannes. Mye av den mest effektive opposisjon i Korea har basis i studentene, til dels også i de kristne kirkene.

Administrativt er Sør-Korea delt inn i ni provinser (do) og sju byprovinser, og disse igjen i distrikter og byer. Siden 1961 ble lokalenhetene styrt fra sentralt hold gjennom embetsmenn. I 1991 ble det imidlertid holdt valg til de lokale forsamlinger, og en viss grad av lokalt selvstyre ble gjeninnført.

Landets øverste domstol er høyesterett, med en justitiarius og inntil 13 andre dommere. Justitiarius utnevnes av presidenten, med samtykke fra nasjonalforsamlingen, for seks år. Han kan ikke gjenutnevnes. De øvrige dommere utnevnes også for seks år av presidenten, men etter forslag fra justitiarius, og med samtykke fra nasjonalforsamlingen. Videre er det fem appelldomstoler, 13 distriktsdomstoler i de større byene og 103 lokaldomstoler som dømmer i første instans. Det er en familiedomstol og en domstol for forvaltningssaker i Seoul, foruten en egen forfatningsdomstol og militære domstoler.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.