«Norge» på koreansk

. fri

Hangul er en koreansk skrift som ble offentliggjort i 1446 under navnet 훈민 정음 hunmin chŏng'ŭm ('de riktige lydene for opplæring av folket'). I dag er den nesten enerådende som skriftsystem for koreansk.

I Sør-Korea brukes også delvis kinesiske tegn (한자 hanja) sammen med han'gŭl, og i denne blandingsskriften skrives substantiv som er lånt fra kinesisk med kinesiske tegn, mens resten av teksten skrives med han'gŭl.

Den eldste teksten utgitt med han'gŭl er 용비어천가 yongbiŏch'ŏnga 'Sanger om drager som flyr til himmelen', som er en hyllest til Chosŏn-dynastiet, som hersket i Korea fra 1392 til 1897

Han'gŭl har i dag disse bokstavene, med grunnuttalen gjengitt med det internasjonale fonetiske alfabetet, IPA:

han'gŭl

IPA

han'gŭl

IPA

[k]

[s']

[k']

[ŋ]

[n]

[tɕ]

[t]

[tɕ']

[t']

[tɕʰ]

[l]

[kʰ]

[m]

[tʰ]

[p]

[pʰ]

[p']

[h]

[s]

Bokstaven ㅇ uttales som ng når den står i slutten av en stavelse. I begynnelsen av en stavelse er den en null, som viser at det ikke er noen konsonant. Opprinnelig var disse to forskjellige tegn.

De aspirerte lydene har mer pust enn på norsk, mens de uaspirerte uttales uten pust.

Fra begynnelsen fantes også disse konsonantene, som ikke lenger er i bruk: ㆁ [ŋ], ㅿ [z], ㆆ [ʔ]

Bokstavene viser med sin form hvor i munnen de uttales. ㄱ, ㄲ, ㅋ representerer tungeryggen, ㄴ, ㄷ, ㄸ, ㄹ, ㅌ uttales alle med tungespissen, ㅁ, ㅂ, ㅃ, ㅍ viser leppene, ㅅ, ㅆ, ㅈ, ㅉ, ㅊ er bilde på en tann sett fra siden, ㅇ og ㅎ viser luftrøret.

Dobbeltkonsonantene skrives dobbelt: ㄲ er en dobbel ㄱ og så videre.

De aspirerte konsonantene har en ekstra strek tilføyd til de uaspirerte, sammenlign for eksempel ㄱ og ㅋ.

Konsonantene har navn, som inneholder konsonanten både i fremlyd og utlyd:

Konsonant

Navn

 

Konsonant

Navn

 

Konsonant

Navn

기역

 

비읍

 

키읔

니은

 

시옷

 

티읕

디귿

 

이응

 

피읖

리을

 

지읒

 

히읗

미음

 

치읓

Dobbeltkonsonanter har samme navn som enkeltkonsonanten, men med forstavelsen 쌍 som betyr 'par', for eksempel 쌍기역 for dobbeltkonsonanten ㄲ.

Vokalene er som følger:

han'gŭl IPA han'gŭl IPA han'gŭl IPA han'gŭl IPA han'gŭl IPA
[ɐ] [ɔ] [o] [u] [ɯ]
[ɛ] [e] [wɐ] [wɔ] [ɰi]
[jɐ] [jɔ] [wɛ] [we] [i]
[jɛ] [je] [ø] [ʏ]
[jo] [ju]

Vokalene kan uttales både korte og lange, men lengden markeres ikke i skrift.

Mange talere gjør i dag ikke forskjell på [ɔ] og [o], men uttaler begge som [ɔ], også i diftongene.

Mange uttaler [ø] og [ʏ] som diftonger: [we] og [wi].

Opprinnelig fantes også ㆍ[ɔ], da ㅓ ble uttalt [ə]. Og vokalene ble skrevet med prikker (ㆍ), for eksempel ㆎ i stedet for moderne ㅓ.

Vokalene med j har en ekstra strek (opprinnelig prikk) i tillegg til vokalen uten j. w- skrives med vokalen for u (ㅜ), unntatt når vokalens strek går mot høyre, da brukes o (ㅗ).

Vokalen i (ㅣ) fungerer som omlydsmarkør, slik flere språk bruker to prikker. o+i tilsvarer altså ö og u+i tilsvarer ü.

Vokalene kan ikke skrives alene. De må ha en konsonant foran seg, eventuelt null-konsonanten ㅇ.

Tabellene ovenfor viser den vanlige rekkefølgen i sør-koreanske ordbøker. I Nord-Korea er rekkefølgen ㄱ ㄴ ㄷ ㄹ ㅁ ㅂ ㅅ ㅈ ㅊ ㅋ ㅌ ㅍ ㅎ ㄲ ㄸ ㅃ ㅆ ㅉ ㅇ for konsonantene og ㅏ ㅑ ㅓ ㅕ ㅗ ㅛ ㅜ ㅠ ㅡ ㅣ ㅐ ㅒ ㅔ ㅖ ㅚ ㅟ ㅢ ㅘ ㅝ ㅙ ㅞ for vokalene.

Opprinnelig var rekkefølgen ㄱ ㅋ ㆁ ㄷ ㅌ ㄴ ㅂ ㅍ ㅁ ㅈ ㅊ ㅅ ㆆ ㅎ ㅇ ㄹ ㅿ ㆍ ㅡ ㅣ ㅗ ㅏ ㅜ ㅓ ㅛ ㅑ ㅠ ㅕ

Bokstavene skrives ikke etter hverandre som vi er vant til, men settes sammen til stavelser. Konsonanten (eller mangel på sådan) skrives til venstre for stående vokaler som ㅏ, ㅓ og over liggende vokaler som ㅗ, ㅡ. Eventuelle konsonanter som avslutter stavelsen skrives under dette.

På den måten settes for eksempel 'han'gŭl' sammen av bokstavene ㅎ ㅏ ㄴ ㄱ ㅡ ㄹ til de to stavelsene 한글. Seoul settes sammen av ㅅ ㅓ ㅇ ㅜ ㄹ til 서울.

Koreanske stavelser kan slutte på to forskjellige konsonanter, men ikke begynne med dem. Det er videre bare visse konsonantsammensetninger som er tillatt, for eksempel ᆭ, ᆲ, ᆹ

Grunnuttalen oppgitt i konsonanttabellen gjelder først og fremst i fremlyd.

Mellom stemte lyder (vokaler og nasaler) blir de enkle konsonantene stemt. Derfor uttales 'han'gŭl' med stemt g og ikke ustemt k. Dobbeltkonsonanter og aspirerte konsonanter blir ikke stemt, og beholder den lyden som står i tabellen. [l] blir til [r] mellom vokaler. I fremlyd endres ㄹ normalt både i uttale og skrift til ㄴ, men noen dialekter har ㄹ i fremlyd og uttaler den da [r].

Nord-Koreas offisielle avis heter 로동 신문 rodong shinmun 'Arbeiderbladet' fordi nord-koreanske dialekter har ㄹ i fremlyd.

I utlyd, både slutten av en stavelse og slutten av et ord, uttales plosivene på en litt annen måte enn i fremlyd. Man uttaler for eksempel en p i utlyd ved at man lukker leppene og ikke åpner dem igjen. Lyden blir da nesten stum og vanskelig å høre.

Ikke alle lydene forekommer i utlyd og de øvrige blir forenklet til nærmeste tillatte lyd:

ㄱ ㄲ ㅋ uttales -k ㄷ ㄸ ㅅ ㅆ ㅈ ㅉ ㅊ ㅌ ㅎ uttales alle -tㅁ ㅂ ㅃ ㅍ uttales -pㄴ ㄹ ㅁ ㅇ beholder sin uttale som i tabellen

Konsonantsammensetninger beholder uttalen til én av konsonantene i slutten av ord eller foran konsonant inne i ord. Mellom vokaler uttales begge konsonantene. Ordet 값 'pris' uttales derfor [kɐp] når det står alene, men for eksempel [kɐpɕi] når det har subjektendelsen -i: 값이.

Koreanske stavelser skrives alltid på samme måte, mens uttalen endrer seg etter forholdene.

Når en stavelse slutter på konsonant og neste stavelse begynner på konsonant, blir i de fleste tilfellene disse konsonantene tilnærmet hverandre i uttalen, de blir assimilert.

For eksempel skrives 'gjør' i formell høflig tale 합니다. Dette skulle da uttales hapnida, men p assimileres til m foran n, fordi m og n er nærmere i uttalen enn p og n, slik at korrekt uttale er hamnida.

En -h og en uaspirert plosiv assimileres sammen til den aspirerte varianten, for eksempel uttales 좋다 'god' hverken chohta eller chotta, men som om det skulle vært skrevet 조타, altså [tɕo:tʰɐ].

Konsonanten s uttales [ɕ] når den står foran [i], [ʏ] eller diftongene som begynner på [j].

Følgende tabell viser lydtilpasningene som finnes: 

ENDEKONS.

MELLOM VOKALER

K

N

T

L

M

P

S

CH

CH'

K'

T'

P'

H

KK

TT

PP

SS

TCH

       ㄱ   k

g

kk

ngn

kt

ngn

ngm

kp

ks

kch

kch'

kk'

kt'

kp'

kh

kk

ktt

kpp

kss

ktch

       ㄴ   n

n

n'g

nn

nd

ll

nm

nb

ns

nj

nch'

nk'

nt'

np'

nh

nkk

ntt

npp

nss

ntch

       ㄷ   t

d

kk

nn

tt

nn

nm

pp

ss

tch

tch'

tk'

tt'

tp'

th

tkk

tt

tpp

ss

tch

       ㄹ   l

r

lg

ll

lt

ll

lm

lb

ls

lch

lch'

lk'

lt'

lp'

rh

lkk

ltt

lpp

lss

ltch

       ㅁ   m

m

mg

mn

md

mn

mm

mb

ms

mj

mch'

mk

mt'

mp'

mh

mkk

mtt

mpp

mss

mtch

       ㅂ   p

b

pk

mn

pt

mn

mm

pp

ps

pch

pch'

pk'

pt'

pp'

ph

pkk

ptt

pp

pss

ptch

       ㅅ   t

s, sh

kk

nn

tt

nn

nm

pp

ss

tch

tch'

tk'

tt'

tp'

th

tkk

tt

tpp

ss

tch

       ㅇ   ng

ng

ngg

ngn

ngd

ngn

ngm

ngb

ngs

ngj

ngch'

ngk'

ngt'

ngp'

ngh

ngkk

ngtt

ngpp

ngss

ngtch

       ㅈ   t

j

kk

nn

tt

nn

nm

pp

ss

tch

tch'

tk'

tt'

tp'

th

tkk

tt

tpp

tss

tch

       ㅊ   t

ch'

kk

nn

tt

nn

nm

pp

ss

tch

tch'

tk'

tt'

tp'

th

tkk

tt

tpp

ss

tch

       ㅋ   k

k'

kk

ngn

kt

ngn

ngm

kp

ks

kch

kch'

kk'

kt'

kp'

kh

kk

ktt

kpp

kss

ktch

       ㅌ   t

t'

kk

nn

tt

nn

nm

pp

ss

tch

tch'

tk'

tt'

tp'

th

tkk

tt

tpp

ss

tch

       ㅍ   p

p'

pk

mn

pt

mn

mm

pp

ps

pch

pch'

pk'

pt'

pp'

ph

pkk

ptt

pp

pss

ptch

       ㅎ   t

h

k'

nn

t'

nn

nm

p'

ss

ch'

ch'

k'

t'

p'

th

tkk

tt

tpp

ss

tch

       ㄲ   k

kk

kk

ngn

kt

 

 

kp

ks

kch

 

 

 

 

 

kk

 

 

 

 

       ㄳ  k

ks

kk

 

kt

 

ngm

 

ks

kch

 

 

 

kp'

 

 

 

 

 

 

       ㄵ

nj

nk

nn

nt

 

 

np

nss

nch

 

 

 

 

nth

 

 

 

 

 

       ㄶ

nh

nk'

nn

nt'

 

 

np'

nss

nch'

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

       ㄺ  k

lg

kk

ngn

kt

 

ngm

kp

ks

kch

kch'

 

kt'

 

lkh

kk

 

kpp

 

 

       ㄻ  m

lm

mg

mn

md

 

 

 

ms

mj

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

       ㄼ

lb

lk

 

lt

 

lm

lp

 

 

 

 

 

 

lph

 

 

 

 

 

      

lb

pk

mn

pt

 

 

pp

ps

pch

pch'

 

 

 

lph

 

 

 

 

 

       ㄽ  l

ls

 

 

 

 

lm

 

 

lch

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

       ㄾ

lt'

lk

ll

lt

 

 

lp

lss

lch

 

 

 

 

lth

 

 

 

 

 

       ㄿ

lp'

pk

mn

pt

 

 

 

ps

pch

 

 

 

 

lph

 

 

 

 

 

       ㅀ

rh

lk'

ll

lt'

ll

 

lp'

lss

lch'

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

       ㅄ  p

ps

pk

mn

pt

 

mm

pp

ps

pch

pch'

 

 

 

 

 

 

 

 

 

       ㅆ

ss

kk

nn

tt

 

 

 

ss

tch

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

       ㅉ

tch

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Under endekonsonant ser man hvilken uttale hver enkelt konsonant har i utlyd. 

Mellom vokaler og andre stemte lyder har konsonantene en stemt uttale dersom det er mulig. 

Resten av tabellen viser hvordan uttalen tilpasses når en endekonsonant (første kolonne) kommer sammen med en begynnerkonsonant i neste stavelse (øverste rad). 

Det mest utbredte transkripsjonssystemet for koreansk er McCune-Reischauer, som er brukt i tabellen ovenfor med lydtilpasninger. Koreanske myndigheter bruker og anbefaler et eget system de kaller Revised Romanization. Språkvitenskapelige verker bruker ofte et transkripsjonssystem fra Yale.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.