hangul (koreansk skrift)

«Norge» på koreansk
.
Lisens: fri

Artikkelstart

Hangul er en koreansk skrift som ble offentliggjort i 1446 under navnet 훈민 정음 hunmin chŏng'ŭm ('de riktige lydene for opplæring av folket'). I dag er den nesten enerådende som skriftsystem for koreansk.

Faktaboks

Uttale
h'angul
Etymologi
koreansk ‘koreansk skrift’
Også kjent som
koreansk rettskrivning: 한글 McCune-Reischauer romanisering: han'gŭl revidert romanisering: hangeul yale romanisering: hankul Chosŏn'gŭl 조선글 (i Nord-Korea)

I Sør-Korea brukes også delvis kinesiske tegn (한자 hanja) sammen med han'gŭl, og i denne blandingsskriften skrives substantiv som er lånt fra kinesisk med kinesiske tegn, mens resten av teksten skrives med han'gŭl.

Den eldste teksten utgitt med han'gŭl er 용비어천가 yongbiŏch'ŏnga 'Sanger om drager som flyr til himmelen', som er en hyllest til Chosŏn-dynastiet, som hersket i Korea fra 1392 til 1897.

Et trekkbasert skriftsystem

Hangul kan defineres som et trekkbasert (eller delvis trekkbasert) skriftsystem. Rent alfabetiske skriftsystemer er hovedsakelig fonemiske, fordi de gjengir fonemene (det vil si de minste betydningsskillende enhetene) i språket. Et trekkbasert skriftsystem går ett skritt videre og bryter fonemene ned i de elementene (distinktive trekk) som fonemene består av. Symbolene på det laveste nivået i et slikt system representerer trekk, som for eksempel velar, frikativ, aspirert, og så videre. Hangul har separate symboler som representerer fonemer (vokaler eller konsonanter), som i mange tilfeller inneholder elementer som representerer trekkene. Disse fonemsymbolene blir i sin tur gruppert i blokker som svarer til stavelsene. Hangul kombinerer dermed egenskaper ved trekkbaserte, segmentbaserte/fonembaserte (alfabetiske) og stavelsesbaserte skriftsystemer. Symbolene i hangul er dessuten utformet slik at de skal prøve å fremstille hvordan taleorganene (tunge, lepper, og så videre) ser ut når man uttaler lyden. Alt dette resulterer i et system der lyder som ligner på hverandre, blir representert med symboler som også ligner på hverandre, og der symbolene gir informasjon om hvordan lydene blir produsert i munnen.

Alfabetet

Han'gŭl har i dag disse bokstavene, med grunnuttalen gjengitt med det internasjonale fonetiske alfabetet, IPA:

Konsonanter

han'gŭl IPA
[k]
[k']
[n]
[t]
[t']
[l]
[m]
[p]
[p']
[s]
[s']
[ŋ]
[tɕ]
[tɕ']
[tɕʰ]
[kʰ]
[tʰ]
[pʰ]
[h]

Bokstaven ㅇ uttales som ng når den står i slutten av en stavelse. I begynnelsen av en stavelse er den en null, som viser at det ikke er noen konsonant. Opprinnelig var disse to forskjellige tegn.

De aspirerte lydene har mer pust enn på norsk, mens de uaspirerte uttales uten pust.

Fra begynnelsen fantes også disse konsonantene, som ikke lenger er i bruk: ㆁ [ŋ], ㅿ [z], ㆆ [ʔ]

Bokstavenes opprinnelse

Bokstavene viser med sin form hvor i munnen de uttales. ㄱ, ㄲ, ㅋ representerer tungeryggen, ㄴ, ㄷ, ㄸ, ㄹ, ㅌ uttales alle med tungespissen, ㅁ, ㅂ, ㅃ, ㅍ viser leppene, ㅅ, ㅆ, ㅈ, ㅉ, ㅊ er bilde på en tann sett fra siden, ㅇ og ㅎ viser luftrøret.

Dobbeltkonsonantene skrives dobbelt: ㄲ er en dobbel ㄱ og så videre.

De aspirerte konsonantene har en ekstra strek tilføyd til de uaspirerte, sammenlign for eksempel ㄱ og ㅋ.

Konsonantenes navn

Konsonantene har navn, som inneholder konsonanten både i fremlyd og utlyd:

Konsonant Navn
기역
니은
디귿
리을
미음
비읍
시옷
이응
지읒
치읓
키읔
티읕
피읖
히읗

Dobbeltkonsonanter har samme navn som enkeltkonsonanten, men med forstavelsen 쌍 som betyr 'par', for eksempel 쌍기역 for dobbeltkonsonanten ㄲ.

Vokaler

Vokalene er som følger:

han'gŭl IPA
[ɐ]
[ɛ]
[jɐ]
[jɛ]
[jo]
[ɔ]
[e]
[jɔ]
[je]
[ju]
[o]
[wɐ]
[wɛ]
[ø]
[u]
[wɔ]
[we]
[ʏ]
[ɯ]
[ɰi]
[i]

Vokalene kan uttales både korte og lange, men lengden markeres ikke i skrift.

Mange talere gjør i dag ikke forskjell på [ɔ] og [o], men uttaler begge som [ɔ], også i diftongene.

Mange uttaler [ø] og [ʏ] som diftonger: [we] og [wi].

Opprinnelig fantes også ㆍ[ɔ], da ㅓ ble uttalt [ə]. Og vokalene ble skrevet med prikker (ㆍ), for eksempel ㆎ i stedet for moderne ㅓ.

Vokalene med j har en ekstra strek (opprinnelig prikk) i tillegg til vokalen uten j. w- skrives med vokalen for u (ㅜ), unntatt når vokalens strek går mot høyre, da brukes o (ㅗ).

Vokalen i (ㅣ) fungerer som omlydsmarkør, slik flere språk bruker to prikker. o+i tilsvarer altså ö og u+i tilsvarer ü.

Vokalene kan ikke skrives alene. De må ha en konsonant foran seg, eventuelt null-konsonanten ㅇ.

Alfabetisk rekkefølge

Tabellene ovenfor viser den vanlige rekkefølgen i sør-koreanske ordbøker. I Nord-Korea er rekkefølgen ㄱ ㄴ ㄷ ㄹ ㅁ ㅂ ㅅ ㅈ ㅊ ㅋ ㅌ ㅍ ㅎ ㄲ ㄸ ㅃ ㅆ ㅉ ㅇ for konsonantene og ㅏ ㅑ ㅓ ㅕ ㅗ ㅛ ㅜ ㅠ ㅡ ㅣ ㅐ ㅒ ㅔ ㅖ ㅚ ㅟ ㅢ ㅘ ㅝ ㅙ ㅞ for vokalene.

Opprinnelig var rekkefølgen ㄱ ㅋ ㆁ ㄷ ㅌ ㄴ ㅂ ㅍ ㅁ ㅈ ㅊ ㅅ ㆆ ㅎ ㅇ ㄹ ㅿ ㆍ ㅡ ㅣ ㅗ ㅏ ㅜ ㅓ ㅛ ㅑ ㅠ ㅕ

Stavelser

Bokstavene skrives ikke etter hverandre som vi er vant til, men settes sammen til stavelser. Konsonanten (eller mangel på sådan) skrives til venstre for stående vokaler som ㅏ, ㅓ og over liggende vokaler som ㅗ, ㅡ. Eventuelle konsonanter som avslutter stavelsen skrives under dette.

På den måten settes for eksempel 'han'gŭl' sammen av bokstavene ㅎ ㅏ ㄴ ㄱ ㅡ ㄹ til de to stavelsene 한글. Seoul settes sammen av ㅅ ㅓ ㅇ ㅜ ㄹ til 서울.

Koreanske stavelser kan slutte på to forskjellige konsonanter, men ikke begynne med dem. Det er videre bare visse konsonantsammensetninger som er tillatt, for eksempel ᆭ, ᆲ, ᆹ

Uttaleendringer

Grunnuttalen oppgitt i konsonanttabellen gjelder først og fremst i fremlyd.

Stemte lyder

Mellom stemte lyder (vokaler og nasaler) blir de enkle konsonantene stemt. Derfor uttales 'han'gŭl' med stemt g og ikke ustemt k. Dobbeltkonsonanter og aspirerte konsonanter blir ikke stemt, og beholder den lyden som står i tabellen. [l] blir til [r] mellom vokaler. I fremlyd endres ㄹ normalt både i uttale og skrift til ㄴ, men noen dialekter har ㄹ i fremlyd og uttaler den da [r].

Nord-Koreas offisielle avis heter 로동 신문 rodong shinmun 'Arbeiderbladet' fordi nord-koreanske dialekter har ㄹ i fremlyd.

Utlyd

I utlyd, både slutten av en stavelse og slutten av et ord, uttales plosivene på en litt annen måte enn i fremlyd. Man uttaler for eksempel en p i utlyd ved at man lukker leppene og ikke åpner dem igjen. Lyden blir da nesten stum og vanskelig å høre.

Ikke alle lydene forekommer i utlyd og de øvrige blir forenklet til nærmeste tillatte lyd:

ㄱ ㄲ ㅋ uttales -k ㄷ ㄸ ㅅ ㅆ ㅈ ㅉ ㅊ ㅌ ㅎ uttales alle -tㅁ ㅂ ㅃ ㅍ uttales -pㄴ ㄹ ㅁ ㅇ beholder sin uttale som i tabellen

Konsonantsammensetninger beholder uttalen til én av konsonantene i slutten av ord eller foran konsonant inne i ord. Mellom vokaler uttales begge konsonantene. Ordet 값 'pris' uttales derfor [kɐp] når det står alene, men for eksempel [kɐpɕi] når det har subjektendelsen -i: 값이.

Assimilasjon

Koreanske stavelser skrives alltid på samme måte, mens uttalen endrer seg etter forholdene.

Når en stavelse slutter på konsonant og neste stavelse begynner på konsonant, blir i de fleste tilfellene disse konsonantene tilnærmet hverandre i uttalen, de blir assimilert.

For eksempel skrives 'gjør' i formell høflig tale 합니다. Dette skulle da uttales hapnida, men p assimileres til m foran n, fordi m og n er nærmere i uttalen enn p og n, slik at korrekt uttale er hamnida.

En -h og en uaspirert plosiv assimileres sammen til den aspirerte varianten, for eksempel uttales 좋다 'god' hverken chohta eller chotta, men som om det skulle vært skrevet 조타, altså [tɕo:tʰɐ].

Konsonanten s uttales [ɕ] når den står foran [i], [ʏ] eller diftongene som begynner på [j].

Følgende tabell viser lydtilpasningene som finnes:

Ende-kons. Mellom vokaler K ㄱ N ㄴ T ㄷ L ㄹ M ㅁ P ㅂ S ㅅ CH ㅈ CH' ㅊ K' ㅋ T' ㅌ P' ㅍ H ㅎ KK ㄲ TT ㄸ PP ㅃ SS ㅆ TCH ㅉ
ㄱ k g kk ngn kt ngn ngm kp ks kch kch' kk' kt' kp' kh kk ktt kpp kss ktch
ㄴ n n n'g nn nd ll nm nb ns nj nch' nk' nt' np' nh nkk ntt npp nss ntch
ㄷ t d kk nn tt nn nm pp ss tch tch' tk' tt' tp' th tkk tt tpp ss tch
ㄹ l r lg ll lt ll lm lb ls lch lch' lk' lt' lp' rh lkk ltt lpp lss ltch
ㅁ m m mg mn md mn mm mb ms mj mch' mk mt' mp' mh mkk mtt mpp mss mtch
ㅂ p b pk mn pt mn mm pp ps pch pch' pk' pt' pp' ph pkk ptt pp pss ptch
ㅅ t s, sh kk nn tt nn nm pp ss tch tch' tk' tt' tp' th tkk tt tpp ss tch
ㅇ ng ng ngg ngn ngd ngn ngm ngb ngs ngj ngch' ngk' ngt' ngp' ngh ngkk ngtt ngpp ngss ngtch
ㅈ t j kk nn tt nn nm pp ss tch tch' tk' tt' tp' th tkk tt tpp tss tch
ㅊ t ch' kk nn tt nn nm pp ss tch tch' tk' tt' tp' th tkk tt tpp ss tch
ㅋ k k' kk ngn kt ngn ngm kp ks kch kch' kk' kt' kp' kh kk ktt kpp kss ktch
ㅌ t t' kk nn tt nn nm pp ss tch tch' tk' tt' tp' th tkk tt tpp ss tch
ㅍ p p' pk mn pt mn mm pp ps pch pch' pk' pt' pp' ph pkk ptt pp pss ptch
ㅎ t h k' nn t' nn nm p' ss ch' ch' k' t' p' th tkk tt tpp ss tch
ㄲ k kk kk ngn kt kp ks kch kk
ㄳ k ks kk kt ngm ks kch kp'
nj nk nn nt np nss nch nth
nh nk' nn nt' np' nss nch'
ㄺ k lg kk ngn kt ngm kp ks kch kch' kt' lkh kk kpp
ㄻ m lm mg mn md ms mj
lb lk lt lm lp lph
lb pk mn pt pp ps pch pch' lph
ㄽ l ls lm lch
lt' lk ll lt lp lss lch lth
lp' pk mn pt ps pch lph
rh lk' ll lt' ll lp' lss lch'
ㅄ p ps pk mn pt mm pp ps pch pch'
ss kk nn tt ss tch
tch

Under endekonsonant ser man hvilken uttale hver enkelt konsonant har i utlyd.

Mellom vokaler og andre stemte lyder har konsonantene en stemt uttale dersom det er mulig.

Resten av tabellen viser hvordan uttalen tilpasses når en endekonsonant (første kolonne) kommer sammen med en begynnerkonsonant i neste stavelse (øverste rad).

Transkripsjonssystemer

Det mest utbredte transkripsjonssystemet for koreansk er McCune-Reischauer, som er brukt i tabellen ovenfor med lydtilpasninger. Koreanske myndigheter bruker og anbefaler et eget system de kaller Revised Romanization. Språkvitenskapelige verker bruker ofte et transkripsjonssystem fra Yale.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg