Bredbånd er kabel- eller radioforbindelser med mulighet til rask overføring av store mengder digital informasjon. Det finnes både analoge og digitale bredbåndsnett. Eksempler på slike nett er moderne dataoverføringsnett, kabelfjernsynsnett og sentrale fellesdeler av telefonnettet. Begrepet er i dagligtalen sterkt knyttet til høyhastighetstilgang til Internett.

Opprinnelig refererete "bredbånd" til frekvensbåndet som behøves for kapasitetskrevende analoge signaler, slik som analoge TV-signaler eller grupper av analoge telefonkanaler. 

Etter innføringen av den digitale signalteknikken ble bredbåndsbegrepet forbundet med digitale overføringssystemer med stadig økende kapasitet:

  • I 1960-årene var 9,6 kbit/s i en telefonkanal "superhastighet" i forhold til 110 bit/s overføringshastighet for fjernskrivere.
  • I 1970-årene ble 48 kbit/s modem oppfattet som bredbåndsoverføring
  • I den første bredbåndsmeldingen fra Regjeringen ("Bredbånd til hele landet", fra april 2000) ble 1 Mbit/s antydet som nedre grense for bredbånd.

I dag definerer den internasjonale teleunionen (ITU) bredbånd som forbindelse med tilstrekkelig kapasitet til samtidig overføring av tale, data og video, uten å oppgi noen nedre hastighetsgrense.

Bredbåndstilgang via kabler med fiberoptikk er nå blitt vanlig de fleste steder i Norge, i tillegg til ADSL via det utbygde kopperkabelnettet til telefonabonnentene, og bredbåndstilgang via kabelfjernsynsnettet. 

Begrepet mobilt bredbånd ble tatt i bruk da HSDPA og HSPA ble lansert på midten av 2000-tallet. Senere har mobil bredbåndsteknologi blitt videreført med LTE og 4G. En annen teknologi er CDMA.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.