kobberalder

Kobberalderen er det avsnittet av den forhistoriske kulturutviklingen som kjennetegnes ved at kobberet er det eneste kjente nyttemetallet.

Ut fra en strengt evolusjonistisk tankegang antok man ofte tidligere at en slik kobberalder overalt dannet overgangen fra stein- til bronsealderen. En egentlig kobberalder synes imidlertid bare å ha eksistert innen et mer begrenset område i Midtøsten, middelhavslandene, visse strøk av det sørøstlige Europa (som Ungarn), Sør-Russland og Kaukasus. Her opptrer kobberet nesten overalt samtidig med de eldste jordbrukskulturene, først bare sjelden og mest til smykker og prydgjenstander, senere mer alminnelig som redskapsmateriale. Også gull, sølv og bly har ofte vært kjent ved siden av kobberet. I disse områdene er det vanskelig å skille ut en egentlig yngre steinalder eller en rent neolittisk kulturfase; når den finnes, synes den å være forholdsvis kortvarig.

Andre steder, for eksempel i Mellom- og Nord-Europa, kan man ikke tale om noen kobberalder; enkelte kobbersaker forekommer i rent steinaldermiljø, og senere i eldre bronsealder, men rent kobber spiller en ubetydelig rolle som redskapsmateriale. Mange forskere har derfor hevdet at det overhodet er galt å regne med en kobberalder som et eget kulturelt og kronologisk avsnitt av forhistorien.