Ertebøllekulturen, arkeologisk kultur som i slutten av eldre steinalder (ca. 5200–4000 f.Kr.) var utbredt i Danmark, Skåne og Nord-Tyskland, oppkalt etter landsbyen Ertebølle ved Limfjorden på Jylland. Den er kjent gjennom tallrike boplassfunn og spesielt fra de såkalte kjøkkenmøddingene ved kysten. Dette er dynger som er opptil et par meter høye og flere hundre meter lange og dannet av måltidsrester og avfall, særlig av østersmuslinger og andre skalldyr. Blant de mest kjente boplassene er selve Ertebølledyngen ved Limfjorden, Dyrholmen i Øst-Jylland og Sølager på Nord-Sjælland. Ertebøllekulturen har imidlertid også hatt sesongboplasser i innlandet. Blant funnene på boplassene dominerer større redskaper som kjerne- og skiveøksene, foruten pilespisser, skrapere o.a. av flint og fiskekroker, nåler o.a. av bein og horn. Kulturen har kjent bumerangen, dessuten er det bevart padleårer og fiskeruser. Den har produsert den eldste keramikken som kjennes i Danmark. Leirkarene er grove og spissbunnede. Ertebøllekulturen er en videreutvikling av Kongemosekulturen. I en sen fase har den vært påvirket av sørvestlige grupper i det nordvestlige Europa som har hatt en jordbruksøkonomi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.