Klokkebegerkulturen, viktig arkeologisk funngruppe fra overgangen mellom stein- og bronsealder i Vest- og Sentral-Europa, karakterisert og oppkalt etter dens lett kjennelige keramikk som består av middels store, klokkeformede begre eller vaser dekorert med geometriske mønstre i horisontale felter. Disse leirkarene finnes i en forbausende ensartet form fra Spania til Skottland og til Böhmen, med enkelte spredte funn enda lenger øst, til Russland og mot nord til Danmark. De forekommer særlig i graver som også inneholder dolker av kobber eller bronse, pilespisser av flint og håndleddsbeskyttere.

I slutten av 1970-årene er det gravd frem boplasser med klokkebegerkeramikk i Skandinavia. I Danmark er det funnet spor etter rektangulære bygninger med forsenket gulv. I Norge er de første funn av klokkebegerkeramikk gjort på en boplass i Rogaland. Det er hevdet at klokkebegerkulturen er oppstått i Sentral-Spania under påvirkning fra den mer utviklede landsbysivilisasjon i Sør-Spania og Almería-området. Herfra skal den så ha bredt seg til de vestlige middelhavsøyer og over Frankrike til Mellom-Europa og til De britiske øyer. Det er imidlertid uenighet både om kulturens pyreneiske opprinnelse og dens senere spredning, og det er tvilsomt om den i det hele representerer et ensartet kulturelt eller etnisk kompleks, slik man vanligvis har fremstilt det.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.