gamme

Gamme

Av /NTB Scanpix ※.
Bæreskjelett i kroksperregamme (etter Jon Bojer Godal og Steinar Moldal)
Gamme
Av .

Artikkelstart

Gamme, samisk goahti, er en samisk hustype med jordvegger. Den bærende konstruksjonen i en gamme er i grunntrekkene den samme som i sameteltet, lávvuen (kåta): to par kroksperrer forbundet med en takås og på siden dragere som bærer veggen, og dessuten skråstøtter på begge sider av døren og i bakveggen. Mot dragerne i veggen er det satt opp kløvde trestokker. Taktekkingen består gjerne av kvist som ble dekket med 4–5 lag never, utenpå dette igjen et tykt lag myrtorv og utenpå dette to lag forskjellige sorter mose som ikke holdt på fuktighet, men tørket fort og ga varmeisolasjon.

Faktaboks

Uttale

gˈamme

Etymologi

norrønt gammi

Også kjent som

goahti (nordsamisk), goahte (lulesamisk), gåhte (pitesamisk), gåhtie (umesamisk), gåetie (sørsamisk), kåta (svensk), kammi (finsk)

I taket er det røykhull, med åpning rett over ildstedet. Dette er plassert opp fra bakken for å sikre god trekk, og åpningen hadde en vidde som sikret at røyken ikke slo ned, men trakk ut i en strime.

En gammes grunnplan er som oftest avlang, sjeldnere sirkelformet. Også i gulvplassens inndeling er det likhet med teltet: ildsted på midten, sove- og sitteplasser på sidene og kjøkkenavdelingen innerst. Gulvdekket besto av et tykt lag kortkuttet bjerkeris slik at foten sank i til ankelen – dette holdt jordfukt og -lukt borte. Over dette var det reinskinn der man satt eller lå.

Betegnelsen gamme blir også brukt om jordhytter av annen konstruksjon (stavgammer), med rette stokker stilt i ring på skrå mot hverandre eller med lignende trekonstruksjon som i reisverkshus. I dag er det vanlig å ha ovn i gammen samt brisker til å sitte og sove på. I Finnmark er det vanlig med utmarksgammer som brukes som jakt- og fiskekoie, og i noen tilfeller som sommerbolig hos reindriftssamer.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Halvor Vreim: Hus i Finmark, «Byggekunst» 1945 ss. 42–43;
  • Kjell Borgen: Samenes bygningskultur, «Byggekunst» 1954 ss. 85–92;
  • Ole-Gustav Øverdahl: Gammer i Finmark, «Byggekunst» 1963 ss. 72–73;
  • Borgen, Bing Lorentzen og Krishna AS: Storgamme i Karasjok, «Byggekunst» 1990 ss. 390–91;
  • Povl Simonsen: Byggeskikk i Troms og Finnmark i middelalderen, Fortidsminneforeningens årbok 1991 ss. 221–34, særlig ss. 228–30;
  • Jon Bojer Godal, Steinar Moldal: Beresystem i eldre norske hus, Oslo 1994 ss. 66–69.

Kommentarer (2)

skrev Jelena Porsanger

Hei, er det lov å bruke bilder som er leksikonen? Vi på det samiske museet i Karasjok jobber med en digital app for omvisning på Friluftsmuseet. Vi ønsker å bruke bilde av gamme fra denne artikkelen.

Mvh, Jelena Porsanger

svarte Per Rygh

Greit for oss, men du må spørre NTB Scanpix !

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg