gamme

Gamme

Av /NTB Scanpix ※.
Bæreskjelett i kroksperregamme (etter Jon Bojer Godal og Steinar Moldal)
Gamme
Av .

Gamme, samisk goahti, er en samisk hustype med jordvegger. Den bærende konstruksjonen i en gamme er i grunntrekkene den samme som i sameteltet, lávvuen (kåta): to par kroksperrer forbundet med en takås og på siden dragere som bærer veggen; dessuten skråstøtter på begge sider av døren og i bakveggen. Mot dragerne i veggen er det satt opp kløvde trestokker. Taktekkingen består gjerne av kvist som ble dekket med 4–5 lag never, utenpå dette igjen et tykt lag myrtorv og utenpå det­te to lag forskjellige sorter mose som ikke holdt på fuktighet, men tørket fort og ga varmeisolasjon.

Faktaboks

uttale:

gˈamme

etymologi:

norrønt gammi

også kjent som:

goahti (nordsamisk), goahte (lulesamisk), gåhte (pitesamisk), gåhtie (umesamisk), gåetie (sørsamisk), kåta (svensk), kammi (finsk)

I taket er det røykhull, med åpning rett over ildstedet. Dette er plas­sert opp fra bakken for å sikre god trekk, og åpningen hadde en vidde som sikret at røyken ikke slo ned, men trakk ut i en strime.

En gammes grunnplan er som oftest avlang, sjeldnere sirkelformet. Også i gulvplassens inndeling er det likhet med teltet: ildsted på midten, sove- og sitteplasser på sidene, og kjøkkenavdelingen innerst. Gulvdekket besto av et tykt lag kortkuttet bjerkeris slik at foten sank i til ankelen, dette holdt jordfukt og -lukt borte. Over dette var det reinskinn der man satt eller lå.

Betegnelsen gamme blir også brukt om jordhytter av annen konstruksjon (stavgammer), med rette stokker stilt i ring på skrå mot hverandre eller med lignende trekonstruksjon som i reisverkshus. I dag er det vanlig å ha ovn i gammen samt brisker til å sitte og sove på. I Finnmark er det vanlig med utmarksgammer som brukes som jakt- og fiskekoie, og i noen tilfeller som sommerbolig hos reindriftssamer.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur:

  • Halvor Vreim: Hus i Finmark, «Byggekunst» 1945 ss. 42–43;
  • Kjell Borgen: Samenes bygnings­kultur, «Byggekunst» 1954 ss. 85–92;
  • Ole-Gustav Øverdahl: Gammer i Finmark, «Byggekunst» 1963 ss. 72–73;
  • KLNM V sp. 179–83.
  • Borgen, Bing Lorentzen og Krishna AS: Storgamme i Karasjok, «Byg­gekunst» 1990 ss. 390–91;
  • Povl Simonsen: Byg­geskikk i Troms og Finnmark i middelalderen, Fortidsminnefore­nin­gens årbok 1991 ss. 221–34, særlig ss. 228–30;
  • Jon Bojer Godal, Steinar Moldal: Beresystem i eldre norske hus, Oslo 1994 ss. 66–69.

Kommentarer (2)

skrev Jelena Porsanger

Hei, er det lov å bruke bilder som er leksikonen? Vi på det samiske museet i Karasjok jobber med en digital app for omvisning på Friluftsmuseet. Vi ønsker å bruke bilde av gamme fra denne artikkelen.

Mvh, Jelena Porsanger

svarte Per Rygh

Greit for oss, men du må spørre NTB Scanpix !

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg