Romeriksbunad L40. Av . Begrenset gjenbruk

Romeriksbunad (kvinne)

Kvinnebunadene fra Romerike er typiske representanter for fritt komponerte bunader som har vært i bruk i svært mange år. Denne varianten ble lansert i 1940.

Kvinnebunader fra Romerike
Av /Norsk bunadleksikon.

De første bunadene hadde broderi på ryggen og ikke forkle, en periode har det vært broderi på forklebandet og ikke i ryggen, og i dag bruker noen broderi begge steder.

Kvinnebunade fra Romerike
Av /Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

Kvinnebunader fra Romerike er bunader fra Romerike i Akershus. I dag fins det tre broderte festbunader og en helgedagsbunad fra Romerike. Alle festbunadene er utformet av Borghild Tranum Røer i samarbeid med Heimen Husflids ansatte.

Faktaboks

Draktområde
Romerike, Akershus
Bunadskategori
Kategori 5

Hovedelementene i bunadene er broderi hentet fra henholdsvis ei løslomme, et hestedekken og et par sko. Bunadene er inspirert av elementer ved draktskikken på Romerike, uten å vise hvordan noen har gått kledd i ei bestemt tid.

Utvikling av bunadene

Her er varianter av alle kvinnebunadene fra Romerike samt mannsbunaden fra Romerike samlet. Om vi sammenligner med bildet fra husflidsutstillinga i Nannestad i 1958, framstår bunadene som mer ensartede i dag.

Kvinnebunader fra Romerike
Av /Norsk bunadleksikon.
L46 ble komponert med utgangspunkt i et brodert skaberakk (hestedekken) fra Enebakk.
Av /Norsk Folkemuseum.

Romeriksbunadene er inspirert av gamle draktfunn på Romerike, blant annet broderiene på denne brudeskoen fra 1700-tallet.

Brudesko
Av .

De tre festbunadene kalles gjerne L40, L46 og L55. Bokstaven har ingen betydning, men tallet står for året da de ulike utgavene ble satt i produksjon. Men bunadarbeidet på Romerike hadde pågått ei god stund før 1940. Alt på 1920-tallet var krefter i Romerike Ungdomsforbund og Romerike Historielag i sving for å lage en egen bunad, og Helge Refsum og Aksel Bjørnstad var sentrale i arbeidet. I samarbeid med Karoline Grude i Heimen i Oslo kom de fram til en bunad som ble presentert på ungdomslagets årsmøte i Feiring i 1930. Bunaden hadde skjøteliv i burgunderrødt eller grønt ullstoff og stripet ullstakk med grønt og burgunderrødt som hovedfarger. Bunaden ble ikke så godt mottatt fordi folk ønsket seg brodert bunad. Derfor ble det første utkastet degradert til hverdagsbunad og etter hvert produsert i ulike bomullsstoffer.

Tidlig på 1930-tallet kom Borghild Tranum Røer med i bunadarbeidet, og hun kom i 1932 over ei brodert løslomme på garden Døli i Ullensaker. Opprinnelig skal lomma ha kommet fra Asak i Skedsmo. Det første utkastet til ny festbunad ble presentert i 1936, og så arbeidet en videre med bunaden fram til 1940.

Men ettersom den første broderte bunaden ble godt mottatt og ble satt i produksjon, ønsket Borghild Tranum Røer, Karoline Grude og Romerike Ungdomsforbund å lage flere varianter av festbunaden. Det neste utkastet ble komponert med utgangspunkt i et brodert skaberakk (hestedekken) fra Enebakk. Originaltekstilen er i dag ved Norsk Folkemuseum. Den tredje festbunaden ble så komponert på bakgrunn av broderiet på et par brudesko som opprinnelig skal være fra Enebakk. Skoene er i dag deponert ved Gamle Hvam Museum. Sjøl om broderiet på skaberakket og skoene er i hvitt, er det i dag i gult og rødt til bunaden.

I første halvdel av 1950-tallet ble det også komponert en helgedagsbunad fra Romerike. Dette arbeidet pågikk parallelt med at en komponerte en mannsbunad, og det er samme stripete ullstoff i stakken til helgedagsbunaden og vesten til mannsbunaden.

I tillegg til disse bunadene har vi hverdagsbunadene. De ble populære på 1930-tallet og har vært i produksjon i ulike utgaver helt siden den tid. De fleste har ensfarget skjøteliv og stripet stakk, men noen har også liv med samme fasong som festbunaden L40. Noen har hatt rutet stakk. Felles for alle er at de lages i bomull.

Ettersom bunadene ble utarbeidet i samarbeid med Heimen Husflid i Oslo, har denne forretningen forhandlet dem hele tida. Slik er det også i dag, men i tillegg holdes det kurs i bunadsøm mange steder på Romerike, og bunadene selges som materialpakke for de som ønsker å brodere og montere selv. Bunadene lages også i barnestørrelser. En gullsmedJessheim har i nyere tid komponert ei brudekrone med utgangspunkt i noe av sølvet til Romeriksbunaden, og denne kan leies. Hvitt forkle blir gjerne også regnet som bryllupspynt.

De tre festbunadene har mange fellestrekk, og skjorter og forklær brukes til flere varianter. Metallet som i dag brukes til bunadene, er felles for alle variantene.

Fra husflidsutstilling i Nannestad i 1958
/Eidsvoll museums arkiv.

Draktdeler, L40

Varianter av Romeriksbunaden som kalles L40
/Norsk bunadleksikon.

Livkjole

Detalj av broderi L40
/Eidsvoll museums arkiv.

Bunaden har sammensydd liv og stakk av samme toskafts ullstoff. Stakken er foldelagt i livet, og livet er tett ettersittende og lukkes med sølvhekter foran: ei øverst og tre ved livlinja. Stakken skal stoppe 12–20 centimeter over bakken. Den første bunaden som ble presentert, var rød, akkurat som løslomma broderiet var hentet fra, men ettersom mange syntes rødt var en for prangende farge, kom andre farger til etter hvert. Det første alternativet var blått, og blå L40-bunader er utvilsomt de det fins flest av i bruk. Etter hvert kom en blågrønn og en grønn variant også til, og fra 1970 en mørkegrønn. Omkring 1940 ble det sydd noen få bunader i svart, og under andre verdenskrig ble det sydd noen blå bunader med rødt broderi på grunn av materialmangel.

Broderiet fra lomma ble overført til livet og stakken. Det er brodert langs framkantene og i nakken på livet samt på ryggen. I begynnelsen var ikke stakken brodert, men det ble den etter hvert, og i dag er det en sammenhengende bord nederst på stakken. I en periode ble broderimotivet på ryggen – ryggrosa – utelatt, og i dag er den valgfri. Om en velger å ha broderi på ryggen, er det ikke broderi på beltet. Broderiet på lomma er i silke, men på bunadene utføres det i moulinégarn og ullgarn i tre gulfarger og en rødfarge, med unntak av den røde bunaden, der rødt garn erstattes med gult.

Belte

De første bunadene ble brukt med forkle, men det ble utelatt en periode og erstattet med et belte av samme stoff som livkjolen. Beltet fikk etter hvert en brodert bord bak, utformet fra broderiet på den gamle lomma. I dag brukes både broderte og ubroderte belter og et belte med støler som er komponert i nyere tid.

Skjorte

Det er to skjorter til festbunadene, og begge brukes til alle tre variantene. De er begge i hvitt lin, med broderi på halskrage og håndlinninger. Skjortene er utarbeidet av Heimens ansatte.

Den ene har mønster fra et brudesjal fra Døli i Ullensaker, nå ved Norsk Folkemuseum. Mønsteret består av ranker og stiliserte blomster, utført i kjedesting, knuter, attersting og grunnsøm. Den andre skjorta har forbilde i treskurd fra Ullensaker. Den broderes med plattsøm og kontursting, og mønsteret danner sikksakkborder. På begge skjortene er det trådtagger rundt kragen og linningene.

Forkle

Detalj av broderi L40
.

Bunaden ble først lansert med forkle i samme stoff som livkjolen, med broderi nederst. Ei tid ble forkleet utelatt, og dermed kom det broderi på stakken i stedet. I dag brukes bunaden med broderi både på forkle og stakkekant.

Som alternativ kan flere andre forklær brukes. Det er utarbeidet tre varianter av hvitt linforkle med broderi, hvorav to brukes til festbunadene og ett til helgedagsbunaden. Det ene forkleet har utgangspunkt i et skjortebryst fra Onstad i Sørum, sydd omkring 1868, antagelig i Ullensaker. Broderimotivet er stiliserte blomster som broderes langs nederkanten på forkleet, og mindre blomster litt oppover forkleet.

Det andre forkleet har mønsteret sitt fra et kjoleliv fra Romerike. Motivene er stiliserte blomster og små kråkeføtter som er strødd utover hele forkleet. Alle disse forklærne har løpegang øverst, med tvunnet snor med dusker i endene. Forkleet rynkes til passe bredde i livet, og endene på snora knytes i sida, slik at duskene henger ned.

På 1960-tallet ble det også satt i produksjon et trykt linforkle til bunadene. Utgangspunktet er fôret i en silkekjole fra andre halvdel av 1700-tallet, fra Romerike. Først var mønsteret brunt, deretter en periode grått, for nå å være brunt igjen etter å ha vært ute av produksjon ei stund. Trykt forkle har ikke løpegang, men er rynket sammen til små folder øverst, og maken snor som på de andre forklærne syes fast på baksida av forkleet.

Borghild Tranum Røer og Karoline Grude ivret begge for at det skulle brukes forkle til bunaden. I dag er forkle av samme stoff som livkjolen oftest å se på L40, mens de hvite linforklærne med broderi eller trykk ikke er så mye brukt.

Lomme

Det var den gamle løslomma som var utgangspunkt for både broderi og rødfarge på bunaden. Originallomma er i ullstoff, fôret med skinn, og har bakside av rosa stoff. Lommelåsen er i messing. Broderiet er utført med silketråd.

Til bunaden ble fasongen på lomma endret litt, og broderiet blir utført i moulinégarn og ullgarn. Lommelåsen er kopiert, men i tillegg brukes flere andre låser. Lomma lages i samme stoff og farge som resten av bunaden, og den henges i ei trådhempe på livet.

Hodeplagg og tørkle

Ei rynkelue fra Romerike var inspirasjonskilden til den første bunadlua. Slike luer består av et rundet bakstykke som er rynket i nakken og rynket til et glatt framstykke, slik at bakstykket – pullen – står opp fra hodebunnen. Det er bevart flere slike luer i området, og felles for alle er at de er i eksklusive, innførte materialer som silkedamask og lignende. Til bunaden lages lua i samme materiale som livkjolen, med et utvalgt broderi på pullen samt en blonde under framkanten.

Som alternativt hodeplagg ble det etter hvert utformet ei lue med utgangspunkt i ei dåpslue fra Romerike. Den består av sektorformede stykker som er sydd sammen så de møtes midt på hodet. Utvalgte broderielementer er dekorasjon på lua, og den lages i samme materiale som resten av bunaden. Slike luer var gjerne gutteluer. I dag brukes lua mest til barnebunader, men den ble opprinnelig lansert som tilbehør til festbunaden for voksne.

Det var planlagt å supplere bunaden med brodert tørkle, kopiert etter det tørkleet som var utgangspunkt for skjortebroderiet. Planene er ikke gjennomført.

Ytterplagg

L40 med trøye
/Norsk bunadleksikon.

Først ble det lagd noen trøyer som var innsvingt i livet, og med skjøter som gikk utover hoftene. Disse ble ikke så populære, så etter hvert kom det trøyer som sluttet i livlinja. Slike produseres til bunaden i dag også, i samme materiale og farger som bunaden. Foran lukkes trøya med sølvhekter eller skjulte hekter.

Et annet ytterplagg er en lang kep, og den lages i samme farger som bunaden, med unntak av rødt. Til rød bunad anbefales svart kep, og den kan også brukes til de andre fargene. Kepen har ståkrage, og den lukkes med sølvhekter eller skjulte hekter i halsen.

En lokal produsent på Romerike har også komponert et vevd ullsjal med frynser. Det lages i fargene til bunaden, med stripemønster i broderifargene.

Understakk og strømper

Noen egen understakk er ikke laget, men det anbefales å bruke et solid bomullsstoff til understakk. Strømpene skal være hvite, gjerne hjemmestrikkede i ull eller bomull.

Metall

Sølje fra Eidsvoll, nå på Norsk Folkemuseum. Det er bevart en god del draktsølv fra Romerike, og flere varianter er kopiert til bunadbruk. Denne sølja er kopiert av Marjolein Hokke i Eidsvoll, og hun byttet ut den innfattede steinen eller glassbiten med en stein med smaragd fra gruvene på Byrud ved Minnesund.

Sølje fra Eidsvoll
Av .

Bunaden er komponert nokså fritt i forhold til det en kjenner til av eldre drakttradisjoner i området. Sølvet står imidlertid i motsetning til dette, da en del av det er nokså nøyaktig kopier av gamle søljer.

Det er bevart mange hjertesøljer fra Romerike, og flere av dem er i bruk til bunadene. Det er vanlig å bruke ei til to søljer i skjorta samt mansjettknapper. Hektene i livet, trøya og kepen er gjerne i sølv, men tinnhekter har også vært brukt. Den lommelåsen som er kopi av den gamle lomma, er i messing, men i tillegg er det satt i produksjon lommelåser i sølvplett, sølv og messing med andre mønstre. Stølebeltet har utgangspunkt i messingstøler fra andre kanter av landet, men lages i sølv til Romeriksbunadene.

Ei gammel sølje fra Eidsvoll har en tofarget stein eller glassbit innfelt. Denne sølja er kopiert av en lokal produsent, men med en stein med smaragd fra gruvene på Byrud ved Minnesund.

Mens noen produsenter har kopiert sølvet tilnærmet nøyaktig, har andre boltret seg fritt og produserer sølv som er inspirert av det gamle. Forgylte søljer, sølvsmykker utformet av deler av søljene og søljer inspirert av andre ting enn sølv, for eksempel broderiene, er alt sammen eksempler på dette.

Draktdeler, L46

L46 lages i ensfargede eller tofargede varianter
/Norsk bunadleksikon.

Liv

Denne varianten har et skjøteliv med isydde kiler i sidene, slik at livet følger kroppen ned til livlinja, for så å falle utover hoftene som ei bølgende kappe. Livet lages i rødt, blågrønt, grønt eller mørkegrønt og har tittekanter i kontrastfarge nederst på kappa. Det lukkes med tre hekter nederst og ei øverst foran. Broderiet er utformet slik at det løper langs framkantene, halsringinga og i nakken.

Stakk

Stakken er foldelagt mot et rynket parti midt bak. Den lages i rødt, blågrønt, grønt eller mørkegrønt, og enten brukes liv og stakk i samme farge, eller det brukes rødt liv og blågrønn eller mørkegrønn stakk. Nederst på stakken er det brodert en sammenhengende bord, utformet med utgangspunkt i skaberakket, og aller nederst er det en tittekant i kontrastfarge.

Skjorte

De samme skjortene som til L40 brukes.

Forkle

Det trykte forkleet eller de broderte forklærne i hvitt lin brukes til bunaden, eller den brukes uten forkle.

Lomme

Det er utformet ei lomme i samme stoff som livet, med et utvalgt broderielement foran. Den henges i ei hempe i livet, og de samme lommelåsene som til L40 brukes.

Hodeplagg

Lua til bunaden har utgangspunkt i ei pulllue fra Sørum, antagelig fra slutten av 1700-tallet. De luene som er bevart av denne typen, er som oftest i innførte materialer som silkedamask og lignende. Pullen er rundet og rynket sammen i nakken. Den er sydd glatt til et tilnærmet rektangulært framstykke. Til bunaden lages lua i samme materiale og farge som livet og har broderi på pullen og framstykket. Under framkanten er det en smal, hvit blonde.

Ytterplagg

Kepen brukes som ytterplagg til denne varianten.

Understakk og strømper

Samme type understakk og strømper brukes til denne som til L40.

Metall

Samme type metall brukes til denne som til L40.

Draktdeler, L55

L55 har damaskliv og brodert stakk
/Norsk bunadleksikon.

Livkjole

Denne varianten har liv og stakk av ulike materialer. Livkjolen har omtrent samme fasong som L40, men livet lages i et damasklignende stoff i bomull/viskose, i fargene gult eller grønt. Det gule livet kantes med grønt fløyelsband og det grønne med gult, og innenfor kantebandet er det et gullfarget band. Det lukkes foran med skjulte hekter nederst og ei skjult hekte øverst. En kan kombinere farger på liv og stakk etter ønske. Nederst har stakken en sammenhengende brodert bord, utformet med utgangspunkt i de gamle brudeskoenes broderi.

Belte

Akkurat som til L40 brukes et belte av samme materiale som stakken. Og det lages også stølebelte til denne bunaden.

Skjorte

De samme skjortevariantene som til L40 brukes.

Forkle

Det trykte linforkleet kan brukes til flere av bunadvariantene
/Norsk bunadleksikon.

Enten brukes forkle i samme stoff og farge som stakken, med broderi nederst, eller så brukes de broderte linforklærne eller det trykte forkleet.

Lomme

Løslomma lages i samme farge og materiale som stakken og har broderi foran. Den henges i ei trådhempe i livet eller på stølebeltet. De samme lommelåsene som til L40 brukes.

Hodeplagg

Lua er av samme type som den til L46, men med broderi fra skoene. Den lages i samme farge som stakken.

Ytterplagg

Til denne varianten brukes enten trøye som til L40, eller kep.

Understakk og strømper

Det samme som til L40 brukes.

Metall

Det samme som til L40 brukes.

Draktdeler, helgedagsbunad

Det har blitt lagd mange varianter av hverdagsbunader på Romerike. De fleste har skjøteliv og stripet stakk og er i bomullsstoff. Disse to er tatt opp igjen etter de første utgavene av en festbunad for Romerike.

Hverdagsbunad
Av /Norsk bunadleksikon.
Helgedagsbunad fra Romerike
/Norsk bunadleksikon.

Livkjole

Livkjolen har samme fasong som L55. Livet lages i rød ulldamask og lukkes med skjulte hekter foran. Stakken lages i blått ullstoff med smale striper av mercerisert bomullsgarn i gult, rødbrunt, hvitt og grått – det samme stoffet som til mannsbunadens vest.

Skjorte

Det er to typer skjorte i bruk: Den ene er ei enkel hvit bomullsskjorte uten dekor eller med nuperellekanter på kragen og håndlinningene. Den andre er ei linskjorte med tråtagger på kragen og håndlinningene.

Forkle

Et eget forkle i hvitt lin med broderi er komponert til denne bunaden. Mønsteret har utganspunkt i broderiet på et kast – et tørkle – fra Aurskog. Motivet er små figurer som er strødd utover hele forkleet. Akkurat som de andre forklærne har også dette løpegang og snor som knytes i livet. I tillegg brukes det trykte forkleet til denne bunaden.

Hodeplagg

Det er lagd to luer til Helgedagsbunaden. Den ene er av samme stoffet som livet og har hettefasong (fem deler). Den andre er av blå silke, har luepull og brem med hvit blondekant foran.

Understakk og strømper

Det brukes det samme som til L40.

Metall

Til helgedagsbunaden er det naturlig å bruke mindre sølv enn til festbunaden, gjerne ei hjertesølje i halsen på skjorta.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg