Skjorte, kort klesplagg med ermer, ofte båret under et tykkere ytterplagg.

Kjortellignende linskjorter er kjent fra det gamle Egypt, og det er også bevart skjorter derfra med isydde ermer. Billedteppene fra Oseberg-funnet viser at også i Norden har et kjortel- eller skjortelignende plagg lange tradisjoner. Mot slutten av middelalderen ble skjorten en viktig del av mannsdrakten. På 1300-tallet bar den anglo-normanniske adel skjorter med linning og mansjetter, og ved slutten av 1400-tallet ble skjorter sydd både i ull, lin og silke. På 1500-tallet ble skjortene pyntet med broderier, kniplinger og rysjer, og ytterplaggene var gjerne ringet så skjortebrystet var synlig. På 1800-tallet og frem til den annen verdenskrig hadde mannsskjortene som oftest løse, stivede snipper og mansjetter. Nå er disse vanligvis påsydd og bare lett stivet. Frem til 1930-årene ble skjorten trukket over hodet, deretter ble frontåpning helt ned vanligere. Skjorten er fremdeles en viktig del av menns påkledning og er etter hvert også et mer vanlig plagg for kvinner.

Bunadskjorter er oftest sydd i lin, og særlig kvinneskjorten kan være utsmykket med broderier i hvitsøm, svartsøm eller flerfarget ullgarnssøm. En annen type skjorte, den såkalte ullaskjorta, var et mannsytterplagg.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.