Byrud 1924.

. Begrenset gjenbruk

Byrud, grend på vestsiden av Vorma ved foten av Mistberget i Eidsvoll.

Byrud gård ble ryddet i tidlig kristen tid, nedlagt under svartedauen og tatt opp igjen på 1600-tallet. Gården hadde egen sag og kvern, og den fikk eget lysverk i 1908. I 1865 bodde det ni bondefolk, to tjenestefolk, én handverker og seks arbeidsfolk på gården. Det var hester, kuer, sauer og griser, og det ble dyrket korn, poteter og gras. Videre var det skog til eget bruk og 133 mål dyrka mark.

I dag bor fire bondefolk og én leietaker på Byrud gård, som består av 1500 mål skog og 240 mål dyrka mark. Gården drives økologisk med korn og sau. Gårdstunet er vernet. Bolighuset er et midtpipehus av Eidsvoll-typen. Tunet består ellers av bygninger fra 1800- og 1900-tallet. Veslebygningen har ytre kjennetegn av sveitserstilen.

Gården har smaragd-gruve. Smaragdforekomsten er først omtalt i 1879 av Theodor Kjerulf "Udsigt over det sydlige Norges geologi". Gruvene var i aktiv drift fra 1899-1909.

Navnet Byrud kommer av gammelnorsk Bædurud etter elva Bædu, som renner i sydenden av gården og rud som betyr rydning.

Kirsten Dag Lindaas: Gruvedrift etter smaragd på Byrud Minnesund . Romerike Historielag Årbok XII 1982 side 90.Andreas Holmsen: Eidsvoll Bygds Historie .

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.