Hustadvika - kommune

Faktaboks

landareal:
508 km²
innbyggertall:
13 233
administrasjonssenter:
Elnesvågen
fylke:
Møre og Romsdal
innbyggernavn:
fræning, eidsar
kommunenummer:
1579
høyeste fjell:
Snøtinden (1026 moh.) på grensa til Gjemnes
Kommunevåpenet med plog og fisk
Fra Storholmen
Av .

Hustadvika er en kommune i Møre og Romsdal fylke som ble opprettet 1. januar 2020 ved sammenslåing av Eide og Fræna kommuner.

Kommunen ligger ved havstykket Hustadvika, ytterst på Romsdalshalvøya mellom Molde, Aukra og Romsdalsfjorden i sør og Lauvøyfjorden og Kornstadfjorden i nordøst. Kommunen er kjent for kyststrekningen med fiskeværene i Bud og Bjørnsund, og for steinindustrien.

Sammenslåingen er spesiell fordi de to kommunene historisk har tilhørt hvert sitt av de tre fogderiene som har definert Møre og Romsdal: Fræna i Romsdal og Eide på Nordmøre. Opprettelsen av Hustadvika kommune er del av den landsomfattende kommunereformen.

I den nye kommunen kommer 74 prosent av innbyggerne og 71 prosent av arealet fra Fræna kommune.

Natur

Hulvågen på Atlanterhavsvegen
Av .

Berggrunnen er av grunnfjellsalder, men er påvirket av den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese) som har gitt berggrunnen en strøkretning sørvest-nordøst. Den består for det meste av ulike gneisbergarter. Det går flere lave eid fra Frænfjorden over til Eide og Hustadvika, disse følger strøkretningen i berggrunnen. Særlig merkes Fræneidet mellom tettstedene Elnesvågen og Eide.

Av særlig betydning er kalkstein- og marmorforekomstene, blant annet i fjellområdet nord for Fræneidet og langs Kornstadfjorden. Ute ved kysten nordøst for Hustadbukta er det et mindre område med dypbergarten gabbro.

Strandflaten er godt utviklet i kommunen med store områder med et temmelig myrlendt terreng, særlig i Hustad, Bud og Vevang nord i kommunen. Det er også store myrområder mellom Sylte og Elnesvågen (Elnesmyrane), på Fræneidet og innenfor Malmedalen i sørøst (Berrmyran).

Utenfor kysten ligger Hustadvika med et svært urent farvann med en rekke småøyer, skjær og båer i et område som strekker seg flere kilometer ut fra land. Lengst i vest ligger fiskeværene Bjørnsund og Bud.

Landskapet i østre deler av Hustadvika er berglendt med topper på 600–1000 meter over havet. Høyest er Snøtinden, 1027 meter over havet, på grensen til Gjemnes.

Bosetning

Tyngden av bebyggelsen ligger langs strendene. Ved Frænfjorden finnes fire av kommunens tettsteder: Elnesvågen, Tornes ved fjordmunningen og Sylte og Malme innerst ved Malmefjorden. Tilsvarende på nordsiden langs Lauvøyfjorden Kornstadfjorden og i lavlandet som går inn fra fjorden ved tettstedet Eide og sør for Nåsvatnet. Det er også jevn bosetting langs Harøyfjorden i vest og mot Hustadvika i nord. Her er tettstedene Bud og Nerland. En tredjedel av innbyggerne i tettstedet Hollingen, som for det meste ligger i Aukra kommune, hører til i Hustadvika kommune.

I alt bor 52 prosent av Hustadvikas befolkning i tettsteder, mot 72 prosent i fylket som helhet (2019).

Folketallet i den nye kommunen vokste med 4,0 prosent i perioden 2010-2019, mot 6,4 prosent vekst i fylket som helhet. Veksten var størst i Fræna, med 5,0 prosjekt flere innbyggere i tiårsperioden.

Næringsliv

Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Næringslivet i kommunen preges av fisk, industri og byggevirksomhet generelt, og steinindustri spesielt.

Av de 4811 arbeidsplassene (tall fra 2018) i Hustadvika er 6,3 prosent innen primærnæringene (sammenlignet med 3,7 prosent i fylket som helhet), mens 19,4 arbeider i bergverk, industri, energi (17,5 prosent i fylket). 10,5 prosent arbeider i bygge- og anleggsbransjen (7,8 prosent i fylket).

Sysselsettinga innen primærnæringene fordeler seg med 203 i jordbruk og 90 i fiske og havbruk. Jordbruket er preget av husdyrhold og melkeproduksjon, og jordbruksarealet brukes til slått og beite. Dyrkingsjorden består av moldblandet sand og aur, og myrjord med lett tilgang på kalk som jordforbedringsmiddel. Det to kvadratkilometer store Hustadfeltet ble dyrket opp etter andre verdenskrig i forbindelse med åpningen av et kalk- og marmorbrudd.

I tillegg kommer 183 arbeidsplasser innen næringsmiddelindustri. Tine meieri Elnesvågen produserer hvitost og brunost, og det er også bedrifter innen mottak og foredling av fisk. Den naturlige havna i Harøysund er sentral for fiskerinæringen i kommunen.

Innen industrien forøvrig kan nevnes bedriftene Doosan Moxy som produserer dumpere, kjøleteknikkbedriften FrioNordica og Hustadmarmor.

Bergverk basert på forekomstene av kalkstein og marmor og en videreforedling av disse i steinhuggerier et tradisjonelt håndverk i kommunen; bransjene bergverk og mineralprodukt-industri omfatter 22,5 prosent av industri-arbeidsplassene, og særlig i Eide. Mange av de karakteristiske jugendstil-husene i Ålesund er bygd av marmor fra Eide. Kalkstein og marmor brytes nå mest for salg som jordforbedringsmiddel og til prosessindustrier, mens råsteinen for steinhuggeriene i Eide i stor grad tilføres fra Larviktrakten (larvikitt), Solør (gabbro) og Østfold (granitt). Kommunen har omtrent halvparten av markedet for bearbeidet stein i Norge.

Av de 6798 yrkesaktive personene i Hustadvika (tall fra 2018) arbeider 57,9 prosent i hjemkommunen, 27,2 prosent i Molde, 1,6 prosent i Kristiansund, mens 3,5 prosent jobber i de tre nabokommunene Aukra, Averøy og Gjemnes.

Samferdsel

Storseisundbrua på Atlanterhavsvegen er det nordligste punktet i Hustadvika kommune, på grensa til Averøy.
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Fylkesveg 64 mellom Åndalsnes, Molde og Kristiansund kommer inn i kommunen sørfra gjennom Tussentunnelen, går gjennom kommunen øst for kommunesenteret Elnesvågen og gjennom tettstedet Eide. Mot Kristiansund utgjør Atlanterhavsveien en del av strekningen (Vevang–Kårvåg på Averøy).

Ellers går fylkesveg 529 vestover fra Malme til Aukra, 664 går fra Elnesvågen langs kysten ut til Bud og 663 går gjennom det indre av kommunen nordover til Hustad og Vevang.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Fræna videregående skole ligger i Elnesvågen. Hustad fengsel ligger på Farstad lengst nord i kommunen. I det fraflyttede fiskeværet Bjørnsund drives leirskole.

Hustadvika hører til Møre og Romsdal politidistrikt, Romsdal tingrett og Frostating lagmannsrett. Kommunen deltar i interkommunalt samarbeid gjennom Romsdal regionråd.

Hustadvika kommune tilsvarer de fire soknene Bud, Hustad, Vågøy/Myrbostad og Eide i Molde domprosti i Møre bispedømme i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Fræna til Romsdal fogderi i Romsdals amt, mens Eide hørte til Nordmøre fogderi i samme amt.

Delområder og grunnkretser i Hustadvika

For statistiske formål er Hustadvika kommune (per 2016) inndelt i åtte delområder med til sammen 39 grunnkretser:

  • Stavik-Løset: Stavik, Løset
  • Søre Fræna: Hoem, Helset, Valle, Sande
  • Haukås: Eidem, Haukås, Myrbostad
  • Sylte-Malme: Sylte, Kolberg, Malme
  • Farstad: Skotheim, Farstad, Vassenden
  • Hustad: Nerland, Hustad, Skarset, Male, Vikan
  • Bud: Sunde, Bergset, Bud, Gule, Vestad
  • Eide: Strand, Øyen, Nås, Wågsbø-Skjelvikområdet, Dyrhaug-Krakeli, Indre Eide, Ytre Eide, Silset-Silnesområdet, Visnes-Jørgenvågområdet, Lyngstad-Ørjavik-Rismandal, Gautvik-Mekvik-Brandshaug, Bolli, Gaustad-Årsbog, og Vevang med øyene utom Straumen.

Historie og kultur

Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Eide ble opprettet som kommune i 1897 ved utskilling fra Kvernes; og hadde 1552 innbyggere ved opprettelsen. I 1964 ble Vevang-området ytterst på halvøya overført fra Kornstad; etter utvidelsen hadde Eide 2801 innbyggere.

Fræna ble opprettet som kommune under navnet Vågøy (Vaagøe) ved innføringen av det kommunale selvstyret i 1837; den skiftet i 1862 navn til Fræna. I 1964 ble Fræna, Bud og Hustad slått sammen til nye Fræna kommune.

Kommunen har mange gravfelt fra eldre og yngre jernalder. Det siste norske riksrådsmøtet ble holdt i Bud i 1533 under ledelse av erkebiskop Olav Engelbrektsson; etter reformasjonen ble riksrådet nedlagt.

Vevang Bygdemuseum dekker den lokale fiskekulturen. I Einhaugen ligger et 300 år gammelt kvernhus som var i bruk frem til 1940.

I Hustadvika ligger Kvitholmen fyr. Lenger sør på Bjørnsund ligger Bjørnsund fyr.

Trollkyrkja er et grottesystem på nordsiden av Fræneidet, med flere grotter i kalkfjellet. På Straumsholmen, den sørligste av øyene på Atlanterhavsveien, ligger Strømsholmen Sjøsportsenter.

Eide kirke er en langkirke i tre, bygd i 1871. Myrbostad kyrkje i Elnesvågen er en langkirke i tre, bygd i 1880, påbygd i 1973. Bud kyrkje er en korskirke i tre, bygd i 1717 med løkkuppeltårn fra rundt 1830. Vågøy kyrkje er en langkirke i tre bygd i 1904, på samme sted som en middelalderkirke fra 1200-tallet. Gaustad kapell lengst i nord ble innviet i 2001.

Navn og kommunevåpen

Det nye kommunevåpenet har temaet plogen og fisken, og viser en stilisert fisk og plog i sølv mot blå bakgrunn. Motivet viser til primærnæringene.

Eides kommunevåpen var godkjent i 1982 og hadde tre svaner i sølv mot en blå bakgrunn; det viste til våtmarksområdene i kommunen. Frænas kommunevåpen ble brukt fra 1989, vedtatt i 1995, og viste syv blå bølger mot en gull bakgrunn.

Kommunenavnet er hentet fra havstykket Hustadvika. Det har igjen sitt navn fra den tidligere kongsgården Hustad, som på sin side trolig kommer fra norrønt ‘husstad, hustomt’.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Helseth, Anne Holen: Gard og slekt i Fræna, 2001
  • Julnes, Johan: Bygdebok for Fræna : gard og slekt, 2004-2016. 5 bind, Finn boken
  • Lyngstad, Jonny: Eideboka. Gard og slekt, 1987-2011, 7 bind, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg