Mardøla-aksjonen, betegnelse på aksjonene sommeren 1970 i Eikesdalen i Møre og Romsdal, i protest mot reguleringene i forbindelse med utbyggingen av Eikesdal/Grytten kraftverk. Sentralt i konflikten stod overføringen av vannet i Mardøla fra Eikesdal til Grytten i Romsdal.

Eikesdal hadde etter tidligere utbygginger, Aura-utbyggingen med «takrenneprosjektet», fått garantier for at det ikke skulle overføres mer vann fra dalen. Dessuten ville en utbygging tørrlegge Mardalsfossen, som var en av verdens høyeste fosser. Strid om plasseringen av kraftverket førte til at Stortinget for første gang fikk to vel forberedte alternativer å velge mellom.

På tross av at stortingsdebatten mer enn noen gang tidligere ble preget av naturvernhensyn, ble utbyggingen vedtatt etter det mest omfattende alternativet.

Samtidig var vernetanken på fremmarsj, ikke minst med bakgrunn i det pågående naturvernåret. 25. juli ble anleggsarbeidet stanset av en gruppe demonstranter fra Samarbeidsgruppene for natur- og miljøvern (SNM) og Eikesdal. For første gang ble sivil ulydighet tatt i bruk i en naturvernsak. Demonstrantene trakk seg tilbake 6. august. Aksjonen vakte stor oppsikt i inn- og utland og gav støtet til en økt debatt om norsk vannkraftutbygging og energipolitikk.

Selv om utbyggingen ble gjennomført etter planen, og Grytten kraftverk stod ferdig i 1975, fikk Mardøla-aksjonen stor betydning for det videre vernearbeidet, blant annet den første Verneplan for vassdrag i 1973. For SNM var aksjonen starten på en lang aktivitetsperiode.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.