Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Midsund, kommune i Møre og Romsdal fylke, ytterst i Romsdalsfjorden vest for Molde. Kommunen ligger i sin helhet på øyer; de fem største og de eneste med bosetning er: Otrøya (75,5 km2), Midøya (13,9 km2), Dryna (1,7 km2), Tautra (1,5 km2) og Magerøya (0,7 km2).

Kommunen ble opprettet 1964 ved en sammenslåing av tidligere Sør-Aukra kommune og øyene mellom Harøyfjorden og Midfjorden av tidligere Vatne kommune (vestre del av Midøya og øya Dryna, samt noen mindre, ubebodde øyer). Den nye kommunen fikk navnet Midsund.

Midsund, Molde og Nesset har vedtatt å slå seg sammen til nye Molde kommune i forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform.

Berggrunnen består overveiende av gneis opprinnelig av grunnfjellsalder, men sterkt omdannet under den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese), noe som har gitt berggrunnen en strøkretning vestsørvest-østnordøst. Forekomster av dypbergarten eklogitt på Otrøya.

Øyene er berglendte med flere topper over 600 moh., høyest er Oppstadhornet (737 moh.) på Otrøya. Strandflaten er velutviklet nordvest på Otrøya, stedvis også langs sundet mellom Otrøya og Midøya, på Magerøya og lengst vest på Midøya. Her finnes en del myrstrekninger og det meste av dyrkingsjorda i kommunen. For øvrig er strandflaten nokså beskjeden, til dels mangler den helt.

Bare de fem største øyene i kommunene har fast bosetting. Den er særlig konsentrert til strandflaten og er tettest langs Midsundet mellom Otrøya og Midøya med tettstedet og administrasjonssenteret Midsund, kommunens eneste tettsted, likeledes rundt Rakvåg nordvest på Otrøya. Det er ellers tettest bosetning langs sørkysten av Otrøya og ved Ræstad på nordkysten; likeledes vest på Midøya.

Av kommunens befolkning bor 78 prosent på Otrøya, 20 prosent på Midøya og i alt to prosent på de øvrige øyene (2015). I 2014 bodde 27 prosent av kommunens befolkning i tettsteder mot 71 prosent i fylket som helhet.

Befolkningen i Midsund etter dagens grenser viste vekst fra krigens slutt frem til omkring 1960. Deretter fulgte en periode på nesten 50 år med stort sett nedgang i folketallet; i 2008 da det var lavest, lå det 20 prosent under nivået i 1960 da det lå høyest. Senere har folketallet i Midsund vist vekst; i tiårsperioden 2006–16 økte det årlig med gjennomsnittlig 0,8 prosent mot 0,7 prosent i både Romsdal som helhet og Møre og Romsdal fylke.

Primærnæringene omfatter 16 prosent av arbeidsplassene i Midsund (2014); av fylkets kommuner hadde bare Smøla, Norddal og Halsa større andel i disse næringene.

Sammen med Fræna er Midsund viktigste fiskerikommune i Romsdal, og fiskeflåten hjemmehørende i kommunen ilandbrakte fisk og skalldyr til en førstehåndsverdi av 102,2 millioner kroner (2013), i vesentlig grad fangster tatt i fjerne farvann. Bare beskjedne fangster ilandføres i kommunen, i 2013 til en førstehåndsverdi av 10,6 millioner kroner. Det drives ellers adskillig fiskeoppdrett i kommunen. Jordbruket er stort sett basert på husdyrhold, i det alt vesentlige storfe og sau.

Industrien, som 2014 hadde 16 prosent av kommunens arbeidsplasser, 29 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning, er i stor grad knyttet til fiske og fiskeoppdrett. Således hadde næringsmiddelindustrien 33 prosent av industriens sysselsetting, verkstedindustrien 67 prosent (2013).

Av de yrkesaktive bosatt i Midsund har 25 prosent arbeid utenfor kommunen (2015), 12 prosent i Molde, to prosent i de øvrige romsdalskommunene og seks prosent i resten av fylket.

Fv. 668 er hovedforbindelsen gjennom Midsund og følger nordsiden av Midøya og Otrøya. Veien forbinder kommunen med Moldehalvøya i nordøst ved fergesambandet Solholmen–Mordalsvågen over Julsundet og herfra Fv. 668/Fv. 662 videre til Molde. I sørvest fører Fv. 668 til fastlandet i Haram ved fergesambandet Drynaholmen-Brattvåg; herfra fører Fv. 659/Fv. 661/E 39 til Ålesund. Det går også fylkesveier langs sørsiden av Midøya og Otrøya.

Det er fergeforbindelse fra Drynaholmen også til øyene Fjørtofta og Harøya, i henholdsvis Haram og Sandøy kommuner. Likeledes er det hurtigbåtforbindelse mellom Drynaholmen og Brattvåg, Fjørtofta og Harøya.

Midsund hører til Møre og Romsdal politidistrikt, Romsdal tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Romsdal regionråd sammen med AukraFræna,MoldeNessetRauma og Vestnes.

Midsund kommune tilsvarer soknet Midsund i Molde domprosti (Møre bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Midsund til Romsdal fogderi i Romsdals amt.

For statistiske formål er Midsund kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen elleve grunnkretser: Søre Midøy, Nordre Midøy, Midsund ytre, Ugelvik, Nerland, Raknes, Rakvåg, Ræstad, Nord-Heggdal m/Tutra, Sør-Heggdal og Midsund indre.

Funn av gravrøyser og boplasser blant annet på Magerøya og på Midøya (Hamneset) vitner om tidlig bosetning i kommunen. På Bjørnerem på Midøya finnes flere hellere. Helleristninger ved Reitaneset (Nord-Heggdal) sørøst på Otrøya.

I om lag tre år var Otrøya og halve Midøya en del av Sverige. Etter at svenske tropper 1657 okkuperte Midt-Norge, gikk riksgrensen mellom Danmark-Norge og Sverige i tre år langs den gamle «fylkesgrensen» mellom Møre og Romsdal over Midøya.

På øya Tautra finnes et særegent kulturlandskap med bautaer og gravhauger. Området er foreslått vernet. Otrøy kyrkje er en langkirke i tre, bygd 1878 i gotisk stil (påbygd 1968).

Kommunevåpenet (godkjent 1987) har to sølv trekanter, den nedre nedvendt, mot en blå bakgrunn; viser de to største øyene og sundet imellom.

Navnet er opprinnelig gårdsnavn på Otrøya, første ledd er øynavnet Midøya, norrønt Miðja, 'midtøya', og andre ledd -sund som refererer til sundet mellom Midøya og Otrøya, de to største øyene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.