Glomfjord kraftverk er et vannkraftverk i Meløy kommune, Nordland. Vassdraget er Fykanåga.

Stasjonen utnytter fallet fra Nedre Navarvatnet (468-464 moh.) til fjorden, største brutto fallhøyde 461 meter. Fra litt nedenfor den gamle demningen ved Storglomvatnet (585-460 moh.) er Fykanåga overført i tunnel til Nedre Navarvatnet.

Av det opprinnelige kraftverket med 6 aggregater benyttes nå bare ett; en peltonturbin med horisontal aksel som yter 20 MW, med en midlere årsproduksjon på 85 GWh. Stasjonen ligger i dagen tvers over det opprinnelige elveleiet. Arkitekt for kraftstasjonsbygningen var Olaf Nordhagen. Glomfjord kraftverk eies av Statkraft.

Byggingen av Glomfjord kraftstasjon ble påbegynt i privat regi i 1912. I 1918 kjøpte staten anlegget og første byggetrinn, med 60 MW stasjonsytelse. To aggregater og ett frittliggende rør ble ferdig 1920. Et tredje aggregat og rør nr. 2 ble ferdig 1922. Kraften ble vesentlig brukt til et sinkverk, men dette måtte stanse driften allerede i 1921 på grunn av fallende priser på verdensmarkedet. Britiske og tyske interesser kom inn og startet i 1927 produksjon av aluminiumHaugvik i Glomfjord, basert på aluminiumoksid fra Gebrüder Giulini GmbH. Aluminiumsverket ble i 1932 overtatt av aluminiumtrusten Alliance Aluminium Compagnie.

Under okkupasjonen startet tyskerne en utvidelse av stasjonen for å øke produksjonen av aluminium til den tyske krigsindustrien. I september 1942 sprengte allierte sabotører turbinrørene og to av aggregatene. Aksjonen, som kalles operasjon muskedunder, var ledet av briter som ble landsatt fra en fransk ubåt. Etter sabotasjen kom det til skuddveksling med tyskerne, og to mann ble drept. Episoden førte til harde tyske represalier ved unntakstilstanden i Trøndelag og Vefsn samme høst (Operasjon Oleander).

De tre siste aggregatene og et tredje turbinrør ble satt i drift 1949 og 1950, noe som økte stasjonsytelsen til 120 MW. Dette, sammen med senere utførte tilleggsreguleringer, økte midlere årsproduksjon til ca. 860 GWh.

Etter krigen, i 1946, vedtok Stortinget å overføre kraft fra Glomfjord til det planlagte jernverket i Mo i Rana. Avgjørelsen ble imidlertid omgjort året etter, da det viste seg å bli for vanskelig. Jernverket i Mo i Rana fikk da kraft gjennom utbygging av Røssåga. I 1947 inngikk staten avtale med Norsk Hydro at Norsk Hydro skulle overta all kraften, unntatt det kvantum som skulle avgis som konsesjonskraft. Med bakgrunn i denne avtalen med staten, som ble inngått for perioden frem til 2007, etablerte Norsk Hydro ammoniakkproduksjon i Haugvik i Glomfjord.

Produksjonen i Glomfjord kraftstasjon ble levert med 25 Hz frekvens, mot vanlig 50 Hz, fordi det passet best for Norsk Hydros fabrikk. Ett av aggregatene ble ombygd til 50 Hz og satt i drift fra mai 1994. Produksjonen med 25 Hz ble stanset 25. november 1993 etter at Svartisen kraftverk, med inntak fra Storglomvatnet, ble satt i drift. Midlere produksjonsevne i Glomfjord kraftverk ble dermed redusert fra 860 til 85 GWh.

Glomfjord kraftverk er regnet som et av kulturminnene i norsk kraftproduksjon. Noe av bakgrunnen for dette er at det var en stor utbygging for sin tid og at det la grunnlaget for industrien og samfunnet i Glomfjord. Dessuten er det lagt vekt på arkitekturen, infrastrukturen som ble etablert og de omfattende vannveiene som reguleringen innebar.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.