Glomfjord kraftverk

Glomfjord kraftverk ligger innerst i Glomfjorden og er plassert tvers over det tørrlagte elveleiet.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Glomfjord kraftverk er et vannkraftverk i Meløy kommune, Nordland. Vassdraget er Fykanåga. Kraftverket har status som kulturminnene i norsk kraftproduksjon.

Stasjonen utnytter fallet fra Nedre Navarvatnet (468–464 meter over havet) til fjorden, største brutto fallhøyde 461 meter. Fra litt nedenfor den gamle demningen ved Storglomvatnet (585–460 meter over havet) er Fykanåga overført i tunnel til Nedre Navarvatnet.

Av det opprinnelige kraftverket med 6 aggregater benyttes nå bare ett; en peltonturbin med horisontal aksel som yter 20 MW. Midlere årsproduksjon 85 GWh. Grunnen til reduksjonen fra seks til ett aggregat er at det meste av vannet som før gikk til Glomfjord nå overføres til Svartisen kraftverk.

Stasjonen ligger i dagen tvers over det opprinnelige elveleiet. Arkitekt for kraftstasjonsbygningen var Olaf Nordhagen. Glomfjord kraftverk eies av Statkraft.

Historikk

Glomfjord kraftverk i Meløy kommune, Nordland. Stasjonsbygningen
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Byggingen av Glomfjord kraftstasjon ble påbegynt i privat regi i 1912. I 1918 kjøpte staten anlegget og første byggetrinn, med 60 MW stasjonsytelse. To aggregater og ett frittliggende rør ble ferdig 1920. Et tredje aggregat og rør nummer to ble ferdig i 1922. Kraften ble hovedsakelig brukt i et sinkverk. Smelteverket måtte innstille i 1923 på grunn av økonomiske vanskeligheter.

Staten overtok i 1924 alle de faste anleggene, men allerede et par år sene inngikk staten avtale med britiske og tyske interessenter om produksjon av aluminium i Haugvik i Glomfjord, basert på aluminiumoksid fra tyske Gebrüder Giulini GmbH. Produksjonen kom i gang i 1927. Aluminiumsverket ble i 1932 overtatt av aluminiumtrusten Alliance Aluminium Compagnie.

Forsøk på tysk utbygging under krigen

Under okkupasjonen startet tyskerne en utvidelse av stasjonen for å øke produksjonen av aluminium til den tyske rustningsindustrien. De hadde planer om utvidelse med tre nye aggregater. I september 1942 sprengte allierte sabotører turbinrørene og to av aggregatene. Aksjonen, som kalles operasjon muskedunder, var ledet av briter som ble landsatt fra en fransk ubåt. Etter sabotasjen kom det til skuddveksling med tyskerne, og to mann ble drept. Episoden førte til harde tyske represalier ved unntakstilstanden i Trøndelag og Vefsn samme høst (Operasjon Oleander).

Utbygging etter andre verdenskrig

De tre siste aggregatene og et tredje turbinrør ble satt i drift i 1949 og 1950, noe som økte stasjonsytelsen til 120 MW. Dette, sammen med senere utførte tilleggsreguleringer, økte årsproduksjon til cirka 860 GWh.

Etter krigen, i 1946, vedtok Stortinget å overføre kraft fra Glomfjord til det planlagte Jernverket i Mo i Rana. Avgjørelsen ble imidlertid omgjort året etter, da det viste seg å bli for vanskelig. Jernverket fikk istedet kraft gjennom utbygging av Røssåga. I 1947 inngikk staten avtale med Norsk Hydro om at de skulle overta all kraften, unntatt den mengden som skulle avgis som konsesjonskraft. Med bakgrunn i denne avtalen med staten, etablerte Norsk Hydro (i dag Yara) produksjon av ammoniakk i Haugvik i Glomfjord.

Produksjonen i Glomfjord kraftstasjon ble levert med 25 Hz frekvens, mot vanlig 50 Hz, fordi det passet best for Norsk Hydros fabrikk. Produksjonen med 25 Hz ble stanset 25. november 1993. Ett av aggregatene ble ombygd til 50 Hz og satt i drift igjen fra mai 1994.

Etter at Svartisen kraftverk kom i drift i 1984 og overtok det meste av magasinvannet, ble antallet aggregater i Glomfjord redusert fra seks til ett, og årlig produksjonsevne redusert fra 860 til 85 GWh.

Kulturminne

Glomfjord kraftverk er ett av 27 kraftverk som i 2006 ble vurdert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som spesielt verdifulle kulturminner fra norsk kraftproduksjon. Noe av bakgrunnen for dette er at det var en stor utbygging for sin tid. Aggregatene var de største i Norge da anlegget ble bygd.

Utbyggingen la grunnlaget for industrien og samfunnet i Glomfjord. Dessuten er det lagt vekt på arkitekturen, infrastrukturen som ble etablert og de omfattende vannveiene som reguleringen innebar.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg