Nordmannsslepene, gamle ferdselsveier (sleper) over Hardangervidda mellom Eidfjorden–Sørfjorden og Numedal–Hallingdal.

Store Nordmannsslepa gikk fra Eidfjord opp Måbødalen og Sysendalen, krysset elvene Djupa og Lågen, og kom ned i Uvdal, Numedal. En sidegren gikk lenger sør og kom ned i Veggli, Numedal. Her ligger et stort gravfelt med nær 40 røyser. Ved Fekjo i Ustedalen og andre steder der grener av Nordmannsslepa kom ned i bygdene, finnes gravminner.

Søndre Nordmannsslepa gikk opp Hjølmodalen og Veigdalen, langs sjøene Nordmannslågen og Bjornesfjorden, og kom til slutt inn på Store Nordmannsslepa øst for fjellet Gavlen. I vest gikk en gren over Veig ned mot Ullensvang og Kinsarvik.

Nordre Nordmannsslepa gikk opp Bjoreidalen, fortsatte på nordsiden av Halnefjorden og ned i Ustedalen, Hallingdal. Denne fortsatte også med en sidegren gjennom Tunnhovd og kom til slutt ned mot Noresund.

I 1960- og 1970-årene ble Nordmannsslepene merket og registrert. Nordmannsslepene er i realiteten fredet ved at kulturminneloven av 1979 freder gamle ferdselsminner; for øvrig faller deler av Nordmannsslepene innenfor nasjonalparkens grenser.

Navnet skyldes at hardingene østpå ble kalt nordmenn, dvs. 'folk nordfra'.

Anbefalt lenke:

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.