Nordmannsslepene, gamle ferdselsveier (sleper) over Hardangervidda mellom Eidfjorden–Sørfjorden og Numedal–Hallingdal.

Store Nordmannsslepa gikk fra Eidfjord opp Måbødalen og Sysendalen, krysset elvene Djupa og Lågen, og kom ned i Uvdal, Numedal. En sidegren gikk lenger sør og kom ned i Veggli, Numedal. Her ligger et stort gravfelt med nær 40 røyser. Ved Fekjo i Ustedalen og andre steder der grener av Nordmannsslepa kom ned i bygdene, finnes gravminner.

Søndre Nordmannsslepa gikk opp Hjølmodalen og Veigdalen, langs sjøene Nordmannslågen og Bjornesfjorden, og kom til slutt inn på Store Nordmannsslepa øst for fjellet Gavlen. I vest gikk en gren over Veig ned mot Ullensvang og Kinsarvik.

Nordre Nordmannsslepa gikk opp Bjoreidalen, fortsatte på nordsiden av Halnefjorden og ned i Ustedalen, Hallingdal. Denne fortsatte også med en sidegren gjennom Tunnhovd og kom til slutt ned mot Noresund.

I 1960- og 1970-årene ble Nordmannsslepene merket og registrert. Nordmannsslepene er i realiteten fredet ved at kulturminneloven av 1979 freder gamle ferdselsminner; for øvrig faller deler av Nordmannsslepene innenfor nasjonalparkens grenser.

Navnet skyldes at hardingene østpå ble kalt nordmenn, dvs. 'folk nordfra'.

Anbefalt lenke:

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.