stakk - høystakk

Foto av høystakk på myr, tatt ca. 1900-1920.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

En stakk er en stor, høy og såteformet haug av høy, halm, løv eller torv, ofte lagt opp omkring en lang staur. Stakker ble satt opp der man ikke hadde andre lagringsmuligheter i nærheten som høyløer eller torvhus.

Faktaboks

etymologi:

Av norrønt stakkr

også kjent som:

høystakk, lauvstakk eller torvstakk

Høystakken

I utmarka og på setrene ble mye av høyet stakket og kjørt hjem til gårdene på vinterføre. Først ble det stappet ned en lang stakkstong på en tørr plass, der det var god trekk i luften. Omkring stonga ble det først lagt ned staurer, deretter stranger og til slutt kvister, for at høyet ikke skulle berøre bakken. Både stakkstonga og underlaget ble brukt i mange år.

Det tørre høyet ble raket sammen i kjemmer og lagt slik rundt stakkstonga at stråene vendte ned- og utover. En person stod opp i stakken og tok imot høyet, fordelte det og trampet det sammen. Et stykke opp i stakken kunne det surres fast kvister for å forhindre at stakken seg for mye sammen. Stakken skulle helst ha form som et egg. Stakken ble stadig pusset med riva for at vannet skulle renne av lettere. Til slutt ble det trædd en gresstorv ned på stakkstonga som en slags hatt til beskyttelse mot nedbør.

Var det krøtter eller rein i området, måtte stakkene gjerdes inn. En stakk kunne inneholde én til to vinterlass høy.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Austigard, Bjørn (1981). Utløer og høystakkar i Romsdal. Romsdalsmuseets årbok 1981.
  • Dybdahl, Audun (1985). Fôr, fe og melkestell i eldre tid. Arbeidsmåter og redskaper i Steinkjer-regionen, Steinkjer Museum
  • Visted, Kristoffer og Stigum, Hilmar (1975). Vår gamle bondekultur I, J.W. Cappelen

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg