Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane er et landskapsvernområde opprettet i år 2000. Det er Norges nest største verneområde med et samlet areal på 2346 kvadratkilometer. Verneområdet strekker seg over åtte kommuner i to fylker: Bykle, Valle, Åseral, Hægebostad, Kvinesdal og Sirdal i Agder og Stavanger i Rogaland. Området består av et storslått fjell-, hei- og skoglandskap.

Berggrunnen i nesten hele landskapsvernområdet er granitt som gir et nokså surt jordsmonn ved forvitring, slik at plantelivet er nokså artsfattig og preget av store lyngheier. Mot nordgrensen er det rikere flora fordi det her ligger igjen morenemateriale med mer basiske bergarter fra Hardangervidda avsatt under de siste istidene.

Fordi området er utløperen av den skandinaviske fjellkjeden er det den norske sørgrensen for mange dyre- og plantearter. Blant annet dekker verneområdet viktige deler av leveområdene for Norges, og Europas, sørligste villreinstamme. Området er også rikt på småvilt, noe som igjen sørger for gode bestander av truede fuglearter som kongeørn, hubro og jaktfalk. Ørret er den viktigste fiskearten i området og har lenge vært utnyttet både som en ressurs for de nære bygdene og for et omfattende sportsfiske.

Stavanger og Kristiansand turistforeninger har flere hytter i området med et stort nett av merkete stier, og det brukes derfor mye, både sommerstid og vintertid som et turområde.

Historikk

Allerede i 1926 tok Naturvernforbundet (den gang Naturfredningsforeningen) initiativ til å verne området, men det kom ikke med i den første landsplanen for nasjonalparker i 1960-årene. Området ble tatt med i den neste landsplanen fra 1986, men først i 2000 ble området vernet, som det første i landsplanen. I tillegg ble området gitt vernekategorien landskapsvernområde, der vernebestemmelsene er mindre strenge enn for nasjonalparkene. I forvaltningen av Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane er det innført en forsøksordning med lokal forvaltning, noe verneinteressene har stilt seg skeptisk til. Det har vært planer om en nasjonalpark i området, dels i tilknytning til Lyseheiene lenger vest. Det ble etter hvert skrinlagt dels på grunn av kompliserte eierforhold, og det at det har vært en omfattende regulering av enkelte vann og vassdrag i forbindelse med kraftutbygging både på Sirdals- og Setesdalssiden.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg