Gaular - tidligere kommune

Faktaboks

landareal:
540 km²
innbyggertall:
3 027 (2019)
administrasjonssenter:
Sande i Sunnfjord
fylke:
Vestland (fra 01.01.2020, tidligere Sogn og Fjordane)
innbyggernavn:
gaulværing
målform:
nynorsk
kommunenummer:
1430 (fram til 2020)
høyeste fjell:
Geitebotsfjellet (1359 moh.)

Kommunevåpen

Av /Store norske leksikon ※.

Gaular. Råheimsdalen med Gaula i forgrunnen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Gaular var en kommune i Sogn og Fjordane fylke. Den ble i 2020 en del av Sunnfjord kommune, etter å ha blitt slått sammen med Førde, Jølster og Naustdal, og ble samtidig en del av Vestland fylke. Sammenslåingen var en del av en landsomfattende kommunereform.

Gaular er ei jordbruksbygd med den betydelige lakseelva Gaula. Kommunen omfattet den innerste delen av Dalsfjorden og Gaulas dalføre østover til Haukedalsvatnet (297 meter over havet), samt sidedalen Eldalen.

Kommunens grenser var uendret fra 1838 til 1990, da et område på nordsiden av Dalsfjorden øst for Dale i Fjaler, Hestad, ble overført til Gaular. Før 1910 het kommunen Indre Holmedal.

Natur

Berggrunnen i Gaular består vesentlig av gneis som tilhører Gneisregionen. Ved sørenden av Haukedalsvatnet finnes dessuten kaledonsk gabbro. Helt i nordvest opptrer videre devonsk sandstein og konglomerat. Devonbergarten danner Kvamshesten på 1209 meter og Blegja på 1304 meter over havet på grensen til Askvoll. I overgangen mellom devonavsetningene og den eldre gneisen finnes en smal stripe med kambrosilurisk skifer.

De devonske avsetningene tilhører devonfeltene på Vestlandet. De er meget motstandsdyktige mot erosjon, som forklarer Kvamshestens nakne, golde preg og dens bratte skrenter i overgangen til skiferområdet. Ellers i den tidligere kommunen er det mer avrundede fjellformasjoner. Fjellene i gneisområdet når over 1000 meter over havet øst for Viksdalsvatnet. Høyest er Skardfjell og Geitebotnfjell sør for Eldalsdalen, på grensen mot Høyanger, som begge rager 1354 meter over havet.

Etter vestlandsforhold er det betydelige skogområder i dalene, og over halvparten av skogen er barskog. Den tidligere kommunen har to våtmarkreservater, Skilbreivatnet og Espelandsvatnet. Dessuten finnes Hestad landskapsvernområde.

Bosetning

Gaular ble svært tidlig bosatt. Det er gjort flere funn fra forhistorisk tid, blant annet fra steinalderen. Bygda er kjent fra vikingtiden gjennom jarlesetet Gaulum ved Osen innerst i Dalsfjorden.

Grunnlaget for dagens bosetning foregikk vesentlig i mellomkrigstida. Bosetningen i den tidligere kommunen fordeler seg med om lag en tredjedel ved fjorden og rundt fjordbotnen, og to tredjedeler i Gaulas dalføre med sidedaler. Bygda Bygstad ligger ved fjorden. Sande, som var kommunens administrasjonssenter, ligger ti kilometer ovenfor fjordbotnen. Dette er den tidligere kommunens eneste tettsted.

Næringsliv

Gaular har et lunt klima og er ei viktig jordbruksbygd. Storfe- og saueholdet er av særlig betydning ved siden av laksefiske i Gaula. Gaula er en betydelig lakseelv, som er utbygd med laksetrapper. Industrien er beskjeden. Foruten meieri i Bygstad finnes noe trevareindustri og sagbruk for skurtømmer.

Gaular var en liten kraftkommune med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 28 gigawattimer (GWh) i 2016. Det var ved tidspunktet for kommunesammenslåingen åtte kraftverk i kommunen. Gaularvassdraget er vedtatt vernet mot kraftutbygging etter Verneplan IV.

I januar 2016 var arbeidsledigheten på 2,4 prosent.

Samferdsel

Gaular har forbindelse vestover til Dale i Fjaler på riksvei 610/57, og nordover til Førde og videre til Nordfjord på E39. Mot sør er det forbindelse med Vadheim på E39 og mot sørøst til Balestrand i Sogn over Gaularfjellet på riksvei 13. Førde lufthamn ligger på Bringelandsåsen nord i den tidligere kommunen.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Gaular hørte til Vest politidistrikt, Fjordane tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen var med i regionrådet Samarbeidsforum i Sunnfjord sammen med Flora, Førde, Jølster og Naustdal.

Gaular kommune tilsvarer soknet Gaular i Sunnfjord prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Gaular til Sønd- og Nordfjord fogderi i Nordre Bergenhus amt.

Delområder og grunnkretser i Gaular

For statistiske formål var Gaular kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 17 grunnkretser: Øvrebotten, Eldal/Mjell, Viken, Hestad, Skudal, Senneseth, Steien, Sande, Sygna, Lunde, Skilbrei/Hjelmeland, Lien, Kvamme, Osen, Birkeland og Kårstad.

Historikk og kultur

Hestad kapell i Viksdalen var opprinnelig stavkirke fra 1327. Stavkirka ble revet og bygd opp igjen som kapell i 1805 med deler av de samme materialene. Kapellet ligger i Hestad landskapsvernområde.

Sande kirke er ei langkirke i tre fra 1864 med altertavle opprinnelig fra 1620. Viksdalsmaling og trehusflid var lokalt viktig næring i Gaular. På 1700- til 1900-tallet var tønneproduksjon en viktig næring i Gaular. I perioden 1923–1938 ble det ryddet 21 småbruk i Gaular med tilskudd fra Ny Jord.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent i 1992) hadde en sølv stolpe dannet ved taggesnitt mot en grønn bakgrunn. Dette symboliserte elven Gaula.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Gaularsoga, utgj. av Gaular sogenemnd, 1955-68, 3 bind.
  • Losnegård, Gaute: Dalsfjordboka : frå Gaularfjellet til Bulandet, 1999.
  • Timberlid, Jan Anders: Bygdebok for Gaular, 1990-2000, 6 bind (bind 1-3: Kultursoge).

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg