Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Flora er en kommune i Sogn og Fjordane fylke, ytterst i Sunnfjord. Bystatus fra 1964.

Flora omfatter landet omkring de tre store fjordene i nordre del av Sunnfjord: Norddalsfjorden, Eikefjorden og Høydalsfjorden, samt øyene utenfor fra Hovden (Barekstadlandet) i nord til Svanøy i sør. Nordgrensen følger omtrent vannskillet mot Gulenfjordene og Nordfjord, sørgrensen følger vannskillet mot Førdefjorden.

Kommunen ble opprettet i 1964 ved sammenslutning av ladestedet Florø med de omliggende kommunene Kinn og Eikefjord, størstedelen av Bru, samt mindre deler av Bremanger og Vevring. Administrasjonssenteret Florø ligger på Florelandet ytterst mellom Botnafjorden og Solheimsfjorden, ytre deler av henholdsvis Norddalsfjorden og Eikefjorden. Den vestlige delen av Brandsøya innenfor Floralandet regnes også som del av tettstedet Florø.

Flora skal slås sammen med Vågsøy kommune i forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform. Dette ble vedtatt i Stortinget juni 2017. Den nye storkommunen skal hete Kinn og blir spesiell ved at Bremanger deler kommunen i to, og det blir ti mil mellom de to nye kommunesentrene Måløy og Florø.

Et karakteristisk trekk ved berggrunnen i Flora er de devonske sandsteiner og konglomerater nord for Norddalsfjorden. Bergartene tilhører devonfeltene på Vestlandet. De utgjør et høytliggende område: Keipen på 1362 meter over havet ligger på grensen mot Bremanger. Ålfotbreen på 1385 meter over havet ligger helt i nordøst på grensen mot Gloppen. Disse bergartene fra devontiden finnes også på øyene nordvest for Florø og i et område ved botnen av Eikefjorden. Sparsomme jordmasser gir fjellene et goldt preg.

I den sørlige del av kommunen dominerer kambrosilurisk skifer med innslag av eruptive bergarter fra kaledonsk tid. Landskapet er her kupert, men noe lavere enn i nord, jordsmonnet er rikere og vegetasjonen mer frodig. I Eikefjord finnes betydelige skogarealer.

Flora har temperert kystklima; se artikkel om Sogn og Fjordanes klima. I Grøndalen, rett sør for Ålfotbreen, ble det januar 1989 satt norgesrekord i nedbør med 1190 mm på én måned. Under nyttårsorkanen Berit 1992 var middelvindhastigheten oppe i 45 m/s på utsatte fyrstasjoner mellom Florø og Vikna. Like sterk vind ble målt under orkanen Tor i januar 2016.

Befolkningen bor spredt langs fjordene og på øyene, i noe mindre grad i dalene i kommunens østre deler. Største tettsted er administrasjonssenteret Florø. Folketallet i Floraregionen er voksende.

Flora er en betydelig industrikommune, vesentlig lokalisert til Florø. Skipsbygging (Aker Solutions ASA), fiskeindustri Skaarfish, Cermaq ASA og Domstein-gruppen og oljerelatert industri knyttet til oljebasen Fjord Base dominerer. Kværner Florø bygger spesialskip i samarbeid med Førde, fiskeindustrien eksporterer laks, sild og makrell samt produserer fiskefôr og videreforedler laks. Det er noe maskinindustri i Eikefjord. Industrien sysselsetter i alt 20 % av kommunens arbeidstakere, hvorav 63 % av industriens sysselsatte er å finne i verkstedindustrien. Arbeidstakere i offentlig og sosial tjenesteyting utgjør klart den største gruppen med 33 % av de sysselsatte (2001).

Flora er er en svært liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 26 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er seks kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 429 meter.

Vel 6 % av de yrkesaktive er sysselsatt i primærnæringene, hvorav hovedtyngden finnes i jordbruk. I de ytre strøk drives jordbruk og fiske ofte i kombinasjon. Flora er etter Vågsøy fylkets viktigste fiskerikommune etter ilandbrakt fangst. Fiskeoppdrett er blitt stadig viktigere som næring og turismen er i vekst.

I Florø utkommer avisen Firdaposten daglig.

I januar 2016 var arbeidsledigheten 4,4 % som var over landsgjennomsnittet og nest høyest i Sogn og Fjordane.

Flora har riksveiforbindelse østover til Førde på Rv. 5. Det er forbindelse nordover til Hyen/Sandane på Rv. 615 og Svelgen/Nordfjord på Rv. 614. Florø er et viktig trafikknutepunkt med blant annet flyplass, helikopterbase, hurtigruteanløp, ekspressbåtforbindelse til Måløy og Bergen og en godt utbygd rutebåtforbindelse til øyene utenfor.

Flora hører til Vest politidistrikt, Fjordane tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Samarbeidsforum i Sunnfjord sammen med FørdeGaularJølster og Naustdal.

Flora kommune tilsvarer de fire soknene Bru, Eikefjord, Kinn og Nordal i Sunnfjord prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Flora til Sønd- og Nordfjord fogderi i Nordre Bergenhus amt.

For statistiske formål er Flora kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 43 grunnkretser:

  • Eikefjord/Bru: Nordalsfjorden, Endestad/Løkkebø, Langedal/Ramsdal, Svardal/Steindalen, Standal, Stavang, Høydalane, Steinhovden, Nyttingnes, Haukå/Årebrot, Sandvika, Tonheim/Grov, Barlindbotn, Hovland, Eikefjord, Sunnarvik
  • Kinn: Stavøy, Svanøy, Askrova, Kinn/Reksta, Ånnøy/Nekkøy/Skorpa, Batalden, Hovden/Barekstad, Nærøyane
  • Flora: Sentrum, Hesteneset, Tua vest, Tua, Stranda, Havreneset nord, Havreneset sør, Gunhildvågen, Vågavegen, Storåsen vest, Storåsen øst, Soldalen/Sørstrand, Nyland/Kleiva, Havikbotn, Nybø/Ragnarrud, Krokane/Solheim, Brandsøy, Grønenga/Sundet, Bjørnset

Funn av helleristninger fra overgangen steinalder–bronsealder (Ausevik) og steinrøyser fra bronsealderen flere steder vitner om tidlig bosetning. På Stakaldeneset i Eikefjorden ble det drevet omfattende tilvirkning av redskaper i grønn diabas (grønnstein) i steinalderen.

Svanøy gård er en adelig setegård fra 1685. Gården eies av en stiftelse som blant annet driver biologiske forsøk og oppdrett av laks, hjort og dådyr. Det er middelalderkirke på øya Kinn med rikt inventar, restaurert i 1860-årene, 1911–12 og 1960-årene. Florø kirke er ei langkirke i tre som ble bygd i 1882. I Florø ligger Kystmuseet i Sogn og Fjordane.

(godkjent 1967) har tre skråstilte sølv sild mot en rød bakgrunn; viser til tidligere tiders rike sildefiske i kommunen.

Navnet. Opprinnelig kanskje navn på Florelandet, vestdelen av Brandsøya, norrønt flóðr eller flór, 'strøm eller gjennomstrømning', sikter antagelig til strømmen i sundet som deler Brandsøya i to.

  • Joleik, Albert: Soga om Flora : før: Eikefjord, Florø, Kinn og Bru kommunar, [...] soga fram til 1801, 1980, isbn 82-7101-075-1, Finn boken

  • Stavang, Harald J. & Finn Borgen Førsund: Flora : kulturhistorisk vegvisar, 1999, isbn 82-91722-07-2, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.