Dajaker, opprinnelig malayisk betegnelse for folkegrupper i Kalimantan, Sarawak og Sabah (Borneo). Ordet er trolig avledet av det malayiske daya, innland, og brukes nå av europeerne også som fellesbetegnelse for de ikke-muslimske stammene på øya, men omfattet egentlig bare to stammegrupper: iban eller sjø-dajaker langs kysten og de store elvene i Sarawak, og land-dajaker i dette områdets sørlige del. Dajakene taler malayiske språk, og inndeles på språklig og kulturelt grunnlag i klemantan, som er en stor gruppe jordbruks- og jegerfolk spredt over store deler av Kalimantans indre, kenyah og kayan, som har en fastere, mer hierarkisk sosial organisasjon og bor spredt over hele den sørlige og sentrale del av øya, iban eller sjø-dajakene, og murut og dusun i Sabah. Deres samlede antall ble i 1990-årene anslått til noe over 3 mill. De er innvandret til øya i flere bølger fra de omliggende fastland. Vandringene har funnet sted forholdsvis sent, men før islam ble kjent hos malayene (1300–1400-tallet).

Dajakenes tradisjonelle hovednæring er svedje-jordbruk, og de dyrker bl.a. ris, mais og sukkerrør. Elvefisket gir vesentlige tilskudd til ernæringen. De bor i befestede landsbyer, som vanligvis består av 2–3 store pælebygninger der hver familie har sine rom. Bygningene er opptil 400 m lange og 20 m brede, og kan huse 300 mennesker. Landsbyen er politisk uavhengig og styres av en høvding støttet av et landsbyting.

Dajakene har en rik mytologi og gudeverden, og dyrker også sine forfedres ånder, selv om mange nominelt er kristne. De var kjent for å drive hodejakt, en virksomhet som var nært knyttet til religiøse forestillinger, idet hodejegeren fikk den dreptes ånd som beskytter i denne verden og som slave i det hinsidige. Myndighetene på øya nedla tidlig forbud mot hodejakten, som nå er erstattet med andre religiøse seremonier. Dajakene er også kjent for sin praktfulle dyreornamentikk, som sannsynligvis er et resultat av tidlig kinesisk og indisk innflytelse.

I senere år er avskoging og vannkraftutbygging blitt en alvorlig trussel mot det tradisjonelle leveviset til dajakene, og flere grupper har tatt opp kampen for sine rettigheter. Dette gjelder både iban, kenyah, kayan og punan, som er jegere og sankere. Veier og elver er blitt blokkert, med påfølgende arrestasjoner og andre repressive tiltak fra myndighetene. Flere tusen dajaker er blitt tvangsflyttet på grunn av store damanlegg.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.