Lite er kjent om Bruneis eldste historie, men man vet at islam ble innført på 1400-tallet. På 1500-tallet var Brunei et viktig handelssentrum med herredømme over hele Borneo. I 1580 tok spanierne Brunei. De ble senere fordrevet, men etter hvert ble sultanatets innflytelse redusert av portugiserne og senere av nederlenderne; i begynnelsen av 1800-tallet omfattet det bare de nordlige deler av Borneo.

Sarawak ble avstått til James Brooke i 1841, Sabah til det britiske North Borneo Company i 1878. Britisk protektorat 1888–1984. Indre selvstyre fra 1959. Storbritannia var ansvarlig for forsvar og utenriksforbindelser frem til 1. januar 1984 da Brunei formelt ble selvstendig stat.

Et opprør fra venstreorienterte krefter ble i 1962 slått ned av britiske tropper. En bataljon gurkhasoldater har siden vært stasjonert i landet etter sultan Hassanal Bolkiahs ønske.

Brunei er et absolutt monarki. Hassanal Bolkiah er den 29. sultanen i en familie som har hatt makten i over 500 år. Sultanen var er også stats-, forsvars- og finansminister, og styrer nærmest eneveldig med bistand fra et selvoppnevnt råd. Han regnes for å være en av verdens rikeste menn. I 1985 flyttet han inn i et nytt palass med gullbelagt tak og 1788 rom.

Forfatningen av 1959 åpner for et valgt parlament, men siden opprøret i 1962 har det rådet unntakstilstand og grunnloven har stort sett vært ute av kraft. Intet valg er holdt siden 1962. I 1985 tillot sultanen dannelsen av et politisk parti, som ble forbudt tre år senere. Det har vært få tegn til organisert opposisjon, kanskje fordi Bruneis oljepenger har muliggjort en sjenerøs velferdspolitikk. Privatpersoner har ikke betalt inntektsskatt eller renter på lån.

Siden slutten av 1990-årene har Brunei hatt økonomiske problemer, og en viss misnøye med regimet merkes. Sultanens yngre bror, prins Jefri, var lenge finansminister og dertil hovedperson i flere finansielle skandaler med tap av titalls milliarder dollar. Innen sultanfamilien har det vært motsetninger mellom den utagerende Jefri og utenriksministeren, prins Mohamed. Sistnevnte betegnes som en konservativ muslim som gjerne skulle se både befolkningen og økonomien holdt i strammere tøyler. I 1991 ble det innført forbud mot dans, alkohol og hasardspill i Brunei. I 1998 utnevnte sultanen sin eldste sønn, prins Al-Muhtadee Billah, til tronarving.

Et besøk år 2004 av kong Carl Gustaf av Sverige fikk et politisk etterspill. Kongen ble sterkt kritisert etter sine svært rosende utsagn om sultanen og hans styresett.

Alle statsorganer, deriblant regjeringen, har siden unntakstilstanden i 1962 vært kontrollert og styrt av sultanen selv, hans nærmeste familie og enkelte særlig betrodde personer.  I september 2004 lot Bolkiah parlamentet (Legco) tre sammen igjen. Det hadde da ikke vært samlet siden Brunei formelt fikk sin selvstendighet 1984. Samtlige 21 medlemmer av forsamlingen var utnevnt av sultanen. Han lot samme år utarbeide en ny forfatning som åpner for at en tredjedel av representantene vil kunne bli valgt av folket. Imidlertid er det ennå ikke fastsatt noen dato for når Brunei skal holde sitt første valg siden 1968.

Enda et forsiktig skritt i demokratisk retning kom med legaliseringen av partiene Parti Pembangunan (PP) og National Development Party (NDP). De eksisterer i praksis bare på papiret og har foreløpig neppe noen innflytelse. Brunei anses som et av de politisk mest stabile land i Asia, men med svært begrensede demokratiske rettigheter. Mediene betraktes som sultanfamiliens talerør. Amnesty International kritiserte i 2008 Bruneis holdning til menneskerettighetene. Her nevnes bl.a. piskestraff mot 68 utlendinger som var funnet skyldig i brudd på innvandringsloven. Denne loven ble skjerpet 2004.

År 2000 ble det reist søksmål mot sultanens yngre bror, prins Jefri, for underslag av store verdier mens han var finansminister og direktør for det statlige Brunei Investment Agency, en stilling han ble avsatt fra i 1998. Saksdokumentene viste at han i løpet av en tiårsperiode hadde brukt 2,7 milliarder US$ på det som her betegnes som luksusartikler. Saken lot til å bli løst i minnelighet da prinsen sa seg villig til å levere tilbake det han urettmessig hadde tilegnet seg av statens midler. Auksjon ble så holdt over ca. 10 000 av hans personlige eiendeler, mange av gull eller gullforgylt. I 2007 tapte prins Jefri en anke til høyesterett om å slippe ytterligere inndragning av eiendom i utlandet til en verdi av flere milliarder US$. Juni 2008 ble det utstedt arrestordre på den landflyktige prinsen, som ikke hadde innfridd avtale om sluttoppgjør.

Brunei var 2007 den tredje største oljeprodusenten i Sørøst-Asia og den fjerde største produsent av nedkjølt flytende naturgass (LNG) i verden. Økonomien er dominert av olje- og gassindustrien, som gjennom mange år sto for over 50 % av BNP og 90 % av statens inntekter. Utvidelse av næringsgrunnlaget er i dag en viktig del av landets økonomiske målsetting for å gjøre seg mindre avhengig av synkende olje- og gassressurser.

 

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.