Økonomi og næringsliv i Brunei

Energi-aktivitet i Brunei.

Brunei av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Bruneis velstand skyldes hovedsakelig store petroleumsinntekter. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Brunei av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Brunei er et rikt land med olje- og gassinntekter som basis. Brutto nasjonalproduktet (BNP) økte med 1,3 prosent i 2017. BNP per capita er USD 78 200 (2017). Med dette er Brunei på åttende plass over land med høyest BNP per capita. Av ASEAN-landene er det bare Singapore som har et høyere BNP per capita. Arbeidsledigheten utgjør 6,9 prosent (2017). Brunei rangerer som nummer 39 av 189 land på FNs globale levekårsindeks (2017). Av ASEAN-landene er det bare Singapore som har en høyere plassering på denne listen. Brunei har ikke inntektsskatt for landets statsborgere.

Industri

Industrisektoren står for 56,6 prosent av landets BNP og sysselsetter 62,8 prosent av den yrkesaktive befolkningen. Industrien domineres av olje- og gassrelaterte næringer.

Olje og gass

Oljen ble oppdaget ved byen Seria i 1929. I 1963 ble det første gassfeltet funnet utenfor byen Kuala Beilit, og i 1972 ble det etablert et LNG-anlegg ved byen Lumut. Brunei har et oljeraffineri, som dekker landets behov for raffinerte produkter. Det kinesiske selskapet Zhejiang Hengyi bygger et nytt oljeraffineri, som ventes å være i produksjon i løpet av 2019. Mesteparten av olje og gassen eksporteres til andre asiatiske land.

Petroleumsutvinningen kontrolleres av Brunei Shell Petroleum (BSP), som den bruneiske staten eier i fellesskap med Royal Dutch Shell. Cirka en tredjedel er utenlandske kontraktsarbeidere som utfører det meste av de manuelle arbeidsoppgaver.

Brunei er verdens 37. største produsent av gass og den 41. største produsent av olje. Gassproduksjonen ble redusert med 14,5 prosent fra 2006 til 2017, da den utgjorde 11,8 millioner m³. De samlete gassreservene er anslått til 311,5 milliarder m³. Landets oljeproduksjon falt med vel 50 prosent fra 2006 til 2017, da den utgjorde 6,2 millioner tonn. De samlete oljereservene er anslått til 150 millioner tonn.

På basis av inntekter fra olje- og gassindustrien ble Brunei Investment Agency (BIA) etablert i 1983. BIA er en slags parallell til Statens pensjonsfond utland. Ifølge siste tilgjengelige rapport som er fra 2009, er BIAs kapital cirka USD 30 milliarder.

Annen industriell virksomhet

Siden 1980-årene har Brunei forsøkt å bygge ut annen industriell virksomhet enn den knyttet til olje og gass. Med dette for øye tilbys utenlandske investorer tilbys store skattefordeler. Av spesiell betydning er produksjonen av tekstiler, sement og møbler.

Landbruk og fiske

4,2 prosent av den yrkesaktive befolkningen er sysselsatt i landbruket og fiskeriene, som bidrar med 1,2 prosent til landets BNP.

Kun litt over en prosent av landarealet er dyrket. De viktigste produktene er ris, grønnsaker, frukt, kyllinger, vannbøfler og geiter. Produksjon av rågummi, som tidligere var landets viktigste inntektskilde, er i dag av liten betydning. Det meste av Bruneis kjøttbehov ble produsert på en enorm kvegfarm i Australia, men siden 1999 kreves det at alt kjøtt skal være slaktet etter islamsk tradisjon (halal).

Brunei har store potensielle tømmerressurser, men grunnet oljevelstanden har landet aldri trengt å sette i gang utvinning i særlig grad. Landet har derfor unngått nedhugging av regnskog slik som i andre deler av øya Borneo.

Langs kysten og elvene ble det i 2017 fanget i alt 18 391 tonn fisk til en verdi av USD 16,7 millioner.

Turisme

Bruneis myndigheter profilerer seg som en destinasjon for økoturisme. I 2015 kom det 201 989 utenlandske turister til Brunei. 67,3 prosent kom fra følgende fem land: Malaysia (26,6 prosent), Kina (16,9 prosent), Filippinene (8,2 prosent), Indonesia (7,7 prosent) og Singapore (7,4 prosent). Cruiseskip anløper havnen Muara, 16 km nordøst for Bandar Seri Begawan.

Utenrikshandel

Petroleumsinntektene gir Brunei et stort overskudd på handelsbalansen med utlandet. Bruneis eksport utgjorde i 2017 USD 5,885 milliarder, mens importen beløp seg til USD 2,998. Landet hadde med dette et overskudd i handelsbalansen med utlandet på USD 2,887 milliarder.

De fem viktigste eksportmarkedene er: Japan (27,8 prosent), Sør-Korea (12,4 prosent), Thailand (11,5 prosent), Malaysia (11,3 prosent) og India (9,3 prosent). Eksporten av olje og gass står for cirka 95 prosent av landets samlete eksport. Det viktigste marked for petroleumsproduktene er Japan.

De fem viktigste markedene for Bruneis import er: Kina (19,6 prosent), Singapore (19,0 prosent), Malaysia (18,8 prosent), USA (9,2 prosent) og Tyskland (5,9 prosent). De viktigste importvarer er maskiner, mekanisk og elektrisk utstyr, brensel, motorvogner, vanlige forbruksvarer og matvarer.

Samferdsel

Veinettet er relativt dårlig utbygd. I alt er det 2 976 km veier, hvorav 2 559 km med fast dekke. Et hovedveinett binder hovedstaden Bandar Seri Begawan sammen med byene Seria og Kuala Belait. Elvene Belait, Brunei og Tutong er de viktigste transportårene i mesteparten av innlandet. Totalt har landet 209 km vannveier. Åtte km nord for hovedstaden er Bruneis internasjonale flyplass. En dypvannshavn ble åpnet i 1973 ved Muara.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg