Montenegro er sterkt kupert med fjell som hører til de bratteste i Europa. Landet har en smal og bratt kyststripe mot Adriaterhavet. Bare nord og vest for Skhodersjøen er det et større sletteland med sumpområder ved sjøen og et større sletteland øverst. Landets gjennomsnittshøyde er 900 meter over havet. Kotorbukta er kystlinjens eneste innskjæring. I innlandet har vassdrag gravd ut elvedaler i kalksteinslagene; Tara-elvedalen er den dypeste og lengste elvedal i Europa, og et av verdens største canyon.

Landet har et rikt plante- og dyreliv tatt i betraktning at det dekker et så lite geografisk område. Antallet plantearter er omkring 3000. Karstlandskapets kalkholdighet gir godt grunnlag for plantedekke, samtidig som geologien er ung og gold i fjell- og kystområdene med utpreget garrigue-vegetasjon. Omtrent halvparten av landet er skogdekt. Det er varmekjær løvskog i lavlandet, blandings- og barskog på fjellsidene og alpin høyfjellsvegetasjon (gress, lyng) i de høyeste områdene. Ved Shkodërsjøen (Skutarisjøen) er det et stort sump- og våtmarksområde som har RAMSAR-vernestatus.

I innlandet finnes blant annet brunbjørn, grevling og hjort. Langs kysten er slanger, firfisler og amfibier vanlige, og her og i våtmarksområder er det også et rikt fugleliv.

Montenegro er i stor grad et sterkt forkarstet, kalkholdig fjelland. Hele 2/3 av arealet tilhører karstlandskapet som strekker seg over de sørlige Dinariske alper. Selve ordet karst kommer av sørslavisk "krs", og den vitenskaplige utforskningen av denne type geologi startet i nettopp Jugoslavia. Stedsnavn med varianter av ordet omfatter doline, uvala, og polje. Karstområdet er delt i to - den indre karstprovinsen i nordøst, og den ytre langs kysten - atskilt av lavlandet med sedimentære formasjoner i midten.

Nesten hele Montenegro utgjøres av et marint geologisk område med tidligere grunt hav, som typisk avsetter store kalkmengder grunnet rikt marint dyreliv. Den store kalkholdigheten gir både rikt planteliv og god vannkvalitet mange steder. Lagene har ulik tykkelse på ulike steder i landet, og dette forsterkes av senere fjellkjedefolding, som startet for omlag 300 millioner år siden. De seneste fjellfoldingene som preger dagens landskap, inntraff i sen kritt og tidlig tertiær.

Størstedelen av landets overflategrunn er fra mesozoikum (trias-jura-kritt), bare i nord er det noe eldre fjellmasser fra paleozoikum med vekt på devon, karbon og perm. I den indre karstprovinsen er kalksteinen stort sett fra trias, med enkelte intrusjoner (inntregninger) av magmatitt fra dypere lag.

Ved siden av kalkstein er det noe innslag av dolomitt som aldersmessig strekker seg tilbake til devon. Yngst er de sedimentære avsetningene i sørøst i lavlandet rundt Podgorica og Skhodërsjøen. I flere fjellområder er det avsatt silt- og grussletter med god dyrkningsjord. Utenfor lavlandet ligger den ytre karstregionen i kystfjellkjeden. Denne ytre fjellkjeden har tykke kalklag og fjell over 2000 m.o.h med mye nedbør. Dette skaper stort tilsig til underjordiske kilder og elver i denne karstregionen.

Fjellformasjonene er dannet av flere runder med hercyneisk og alpin fjellfolding, inklusive under kollisjonen mellom Europa og Afrika. Forkastningslinjene er dermed dramatiske og følger parallelt med kystlinjen.

Helt i sørøst mot Albania og Kosovo går fjellene over 2.500 meter, med rester av glaciale sjøer dannet i tidligere istider. Høyeste fjell er fjelltoppen Bobotov Kuk i Durmitor (2522 moh.). I dette området finnes også Jama-grotten som er nærmere 900 meter dyp.

Se også artiklene Klima i Montenegro og Planteliv i Montenegro

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.