Økonomi og næringsliv i Bahrain

Oljeanlegg i Bahrains ørken.

SCODE. begrenset

Bahrain var det første land i Golfen som utvant olje for eksport, men er en liten produsent, og har måttet satse på andre sektorer for sin mer langsiktige økonomiske utvikling. Landet har lagt til rette for annen økonomisk aktivitet, og Bahrain har utviklet seg til å bli regionens fremste bank- og finanssenter, forsterket i 1989 med åpningen av en børs. Bahrain har over flere år fremmet utviklingen av en betydelig industribase, med basis i etableringen av et aluminiumsverk, og med incitamenter for investorer som vil etabler næringsvirksomhet i landet. Staten har betydelig delaktighet i det økonomiske liv, men har siden 1990-årene fremmet en privatiseringspolitikk. Det er også etablert kapasitet på skipsbygging og -reparasjoner, og det satses på turisme. De fleste turistene kommer fra andre land i regionen, særlig Saudi-Arabia (3,4 mill. i 2004) og Kuwait (200 000).

Bahrain begynte kommersiell oljeutvinning allerede i 1932. Landet er imidlertid blant de mindre produsentene, og har aldri vært over nivået fra 1970 på ca. 76 000 fat per dag. Fra 1980 har produksjonen stort sett vært holdt under et tak på 42 000 fat per dag – for å redusere uttømmingstakten. I 2001 var landets kjente reserver på bare 100 mill. fat. Omfattende leting ble gjennomført i 1980-årene, uten at større funn ble gjort. Bahrain nyter i tillegg godt av utvinningen fra Abu Saafa-feltet mellom Bahrain og Saudi Arabia. Etter en avtale mellom de to land skal Bahrain motta halvparten av inntektene fra feltet, som drives av et saudisk selskap, og produserer ca. 145.000 fat er dag. Fra 1996 har hele produksjonen tilfalt Bahrain. Landet produserer også naturgass, og hadde i 2001 kjente reserver på ca. 90 milliarder kubikkmeter. Produksjonen samme år var på 8,9 milliarder.

Bahrain etablerte allerede i 1936 oljeraffineriet i Sitra – det eldste i Golfen i fortsatt drift. Raffineriet tar imot olje produsert både i Bahrain og Saudi Arabia. Bahrain har brukt inntektene fra petroleumssektoren for å etablere en diversifisert industri, og har fra 1969 satset særlig på aluminium. Flere industrier med utspring i produksjon av aluminium er etablert, og eksport fra denne industrien står for ca. halvparten av samlet eksportverdi utenom petroleumssektoren. Et petrokjemisk produksjonsanlegg ble åpnet i Sitra 1985. Myndighetene oppmuntrer til økt satsing innen industrien.

Bahrain er lite egnet for jordbruk, som aldri har spilt noen sentral rolle i landets økonomi. I 2000 var bare 1 % av yrkesbefolkningen sysselsatt innen landbruket som stod for under 1 % av BNP. Siden 1970-årene er ca. 3/4 av jordbruksarealet i nord, den del av Bahrain som har hatt mest landbruk, forlatt, med en gradvis nedgang i landbruksproduksjonen som følge. En av hovedårsakene er en gradvis uttørring av ferskvannsreservoirene, og en salinering av de gjenværende reservene. Myndighetene har investert i økt produksjon av enkelte matvarer, bl.a. melk, grønnsaker og egg. Fiskeriene er også av liten økonomisk betydning, selv om det er forekomster som bare i liten grad blir utnyttet. Fisket er siden 1970-årene imidlertid hardt rammet av omfattende forurensing i Golfen.

Bahrain har normalt overskudd på handelsbalansen med utlandet, og den største handelspartner er nabolandet Saudi Arabia. Viktigste eksportvarer er råolje og naturgass, samt produkter fra kjemisk industri. Det er også en betydelig reeksport fra Bahrain.

Veinettet er godt utbygd og av relativt høy standard. En ca. 25 km lang veibro bygd mellom Bahrain og Saudi-Arabia ble ferdigstilt 1986. Manama (på øya Bahrain) har også veiforbindelse til Sitra og Muharraq. På Muharraq ligger den internasjonale lufthavnen, som også er et knutepunkt for flytrafikken og for kommunikasjonene generelt i Midtøsten. Bahrain er medeier i det regionale flyselskapet Gulf Air. Mina Sulman har dypvannshavn og store containerterminaler. Viktig frihavn.

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.