Bahrains politiske system

Bahrain er ifølge forfatningen av 2002 et konstitusjonelt monarki.

Bahrain var fra selvstendigheten i 1971 et arabisk kongedømme, med emiren som det formelle og reelle statsoverhode. Den nye emiren fra 1999, sheikh Hamad bin Isa al-Khalifa, satte umiddelbart i gang politiske reformer, og en ny liberal forfatning ble vedtatt i en folkeavstemning i 2002. Ifølge denne er Bahrain et konstitusjonelt monarki, og emiren utropte seg til konge av Bahrain.

Kongen har utstrakt makt, blant annet ved å utpeke statsminister og regjering, så vel som nasjonalforsamlingens rådgivende organ (overhus). Han er også øverstkommanderende for forsvaret, og leder for høyesterett.

Nasjonalforsamling

Nasjonalforsamlingen (al-Jamiyh al-Watani) ble oppløst 1975, og gjenopprettet i 2002. Den består av to kamre: Representanthuset (Majlis an-Nuwab) har 40 folkevalgte medlemmer; et konsultativt råd (Majlis ash-Shura) består av 40 medlemmer utpekt av kongen.

Stemmerettsalderen er 20 år. Kvinner var i 2002 for første gang valgbare til nasjonalforsamlingen, og politiske lister ble tillatt, selv om politiske partier er forbudt. Politiske grupperinger har derfor organisert seg som foreninger, som tillates.

Etter opprøret i Bahrain i 2011, som var en del av Den arabiske våren, har mulighetene for politisk opposisjon blitt snevret inn, og to av de mest framtredende opposisjonsgruppene, al-Wefaq og al-Wa'ad, ble i 2016–2017 forbudt.

Bahrain er inndelt i 12 kommuner.

Rettsvesen

Rettsvesenet er preget av islamsk rett (sharia) og britisk common law. Ifølge den nye grunnloven er domstolene formelt uavhengige.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg