Anne-Cath Vestly som mormor i filmen Mormor og de åtte ungene i byen (1977).

Aprilfilm/Europafilm. begrenset

Anne-Cath Vestly, født på Rena, Åmot, norsk forfatter, søster av Mentz Schulerud; en av de mest leste og kjæreste norske barnebokforfattere fra debuten i 1953 med Ole Aleksander Filibom-bom-bom. Her viser hun sin evne til å se og oppleve omverdenen fra barnets synsvinkel, og til å finne et språklig uttrykk som barna forstår. Flere av hennes bøker må også sees i forhold til at stoffet opprinnelig er laget for radioen, noe som har forsterket den muntlige form. I likhet med Alf Prøysen og Thorbjørn Egner har Vestly gjennom utallige barnetimer for de minste fått store tilhørerskarer blant norske barn, som senere har kunnet møte igjen personene fra radioen (senere også fjernsyn og film) i bøkene om dem. Ole Aleksander er hovedperson i fem bøker (1953–58), og her er det først og fremst småbarnas opplevelse av bymiljøet som er viktig.

I forfatterens neste fem-bokserie, om mormor og mor og far og åtte unger og en lastebil, senere komplettert med hunden Ovnsrøret og ei ku, møter vi en tregenerasjonsfamilie som ikke alltid har det like lett økonomisk, men som kjennetegnes av varme og livsglede. Åtte små, to store og en lastebil kom i 1957, den femte boken, som avrunder serien, i 1961.

Året etter kom så første boken i en ny serie på fem, om Lillebror og Knerten. Knerten er en fururot som ser ut akkurat som en gutt, og som er Lillebrors trofaste venn som han kan dele alt med. Siste boken om Knerten, Knerten og forundringspakken, kom i 1973, og da var allerede flere bøker om Aurora kommet ut; den første er Aurora i blokk Z (1966). Alt i alt er det blitt sju bøker om Aurora, og Aurora er blitt avløst av Guro, som er hovedperson i seks bøker i tidsrommet 1975–81, fra Guro (1975) til Guro og Frydefoniorkesteret (1981). Deretter fulgte serien om Kaos, som startet med Kaos og Bjørnar (1982). Det er blitt fem bøker om Kaos og vennene hans.

I 1990-årene skrev hun en serie om Ellen Andrea (fire bøker 1992–95). Her dukker innvandrere opp og gir solidaritetsperspektivet i bøkene hennes enda en utvidelse. Det er typisk for Vestlys våkne oppmerksomhet og hennes ønske om å lære barn noe gjennom sine bøker at kjønnsrollemønsteret er snudd nesten på hodet i både Aurora- og Guro-bøkene. På dette og andre områder bidrog hun til å skape holdningsendringer hos barn. Seneste bøker er Monrad tenker (2002) og Monrad og mormor i den store klubben (2004).

Vestly fikk flere av landets fremste hedersbevisninger, bl.a. Norsk kulturråds ærespris i 1994 og Brageprisens hederspris 1995. Mannen Johan Vestly (død 1993) illustrerte bøkene, som er blitt underlag for utallige fjernsynsserier og filmer, i tillegg til radio-barnetimene. Også innenfor leseopplæringen er Vestlys bøker blitt mye brukt. Bøkene er oversatt til en rekke språk.

Hun gav også ut selvbiografiene Lappeteppe fra en barndom (1990) og Nesten et helt menneske – lappeteppe 2 (2000).

Norsk biografisk leksikon 2. utg.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.