Riksmålsforbundet, stiftet 1907 som en sammenslutning av lokale riksmålsforeninger med formål å arbeide for riksmålets sak, for språkets naturlige og frie utvikling, å øke interessen for språket, og å avverge ethvert forsøk på å undergrave riksmålets stilling.

Riksmålsforbundet har vært riksmålsbevegelsens ledende instans i kampen mot den offisielle språkpolitikken og tilnærmingen mellom bokmål og nynorsk på norsk folkemåls grunn.

Riksmålsforbundet har et nært samarbeid med Det Norske Akademi for Språk og Litteratur.

Den eldste lokale riksmålsforeningen var Norsk Rigsmaalsforening, stiftet 1899 med Bjørnstjerne Bjørnson som formann. Han var også Riksmålsforbundets første formann (1907–1910).

  • 1907–1910 Bjørnstjerne Bjørnson
  • 1910–1911 Ragna Nielsen
  • 1911–1916 Alfred Eriksen
  • 1916–1918 Johan M. Platou
  • 1918–1919 Jens Jørgen Mørland
  • 1919–1929 Gerhard Holm
  • 1929–1936 Ragnar Ullmann
  • 1936–1937 Alf Harbitz
  • 1937–1939 Gerhard Holm
  • 1939–1945 Harald Bakke
  • 1945–1947 Jonas Hestnes
  • 1947–1956 Arnulf Øverland
  • 1956–1959 Sigurd Hoel
  • 1959–1961 Ernst Sørensen
  • 1961–1969 Johan Bernhard Hjort
  • 1969–1974 Aksel Lydersen
  • 1974–1983 Knut Wigert
  • 1983–1988 Jan Willoch
  • 1988–1990 Erling Granholt
  • 1990– Trond Vernegg
    • Langslet, Lars Roar: I kamp for norsk kultur : riksmålsbevegelsens historie gjennom 100 år, 1999, isbn 82-7050-053-4, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.