omfatter som fag de rettsregler som berører arbeidsavtalene og tariffavtalene, herunder reglene om arbeidskonflikter, arbeidstilsyn, organisasjonsrett m.m. Som rettsdisiplin utgjør arbeidsrett ikke noen på forhånd gitt enhet. Hvilke emner som bør behandles i en tematisk sammenheng, er derfor et systematisk spørsmål om hva som er hensiktsmessig. Tradisjonelt legges hovedvekten på det kontraktsforhold som arbeidsavtalen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker etablerer, slik at arbeidsretten omfatter partenes gjensidige rettigheter og plikter i dette avtaleforholdet. Dette gjelder også rettsforholdet mellom det offentlige og dets tjenestemenn. Sentrale emner innen arbeidsretten er således inngåelse av arbeidsavtalen (ansettelse), arbeidsgivers styringsrett, arbeidspliktens omfang, reglene om arbeidstid, lønn, ferie og andre former for rettmessig fravær og permisjon, omorganisering, permittering, oppsigelse og avskjed, fortrinnsrett til ny ansettelse, osv.
Det er en offentlig interesse at arbeidsmiljøet ved virksomhetene er fullt forsvarlig. Derfor behandles i arbeidsretten reglene om arbeidervern og arbeidsmiljø; herunder arbeidstilsynets organisasjon og kompetanse. Viktige er også reglene om det organiserte vernearbeid; om internkontroll, verneombud og arbeidsmiljøutvalg.
Det er også en offentlig interesse å motvirke arbeidsløshet. I arbeidsrettslig sammenheng er det derfor naturlig å behandle den offentlige arbeidsformidlings organisasjon og funksjon (Aetat), og privat arbeidsformidling.
Det er nær sammenheng mellom arbeidsretten og en rekke trygderettslige spørsmål, bl.a. når det gjelder arbeidsløshet, sykdom, ulykker og skader, dødsfall, graviditet og fødsel, og retten til pensjonsytelser.
Dessuten behandles enkelte foreningsrettslige spørsmål, fordi arbeidstakernes fagforeninger og forbund og arbeidsgivernes foreninger gjennom tariffavtalene kan regulere arbeidsavtalenes innhold med bindende virkning for de enkelte arbeidstakere og arbeidsgivere. I tilknytning til tariffavtalene behandles også plassoppsigelse, arbeidskamp, streik og lockout, blokade og boikott, pendelvoldgift, Riksmeglingsmann og Arbeidsretten.
Enkelte selskapsrettslige spørsmål behandles også i arbeidsretten, fordi viktige arbeidsrettslige spørsmål knytter seg til reglene om bedriftsdemokrati og medbestemmelse, og påvirker de beslutninger som bedriftsledelsen fatter. Dermed påvirkes den styringsrett som tilligger en arbeidsgiver i kraft av arbeidsavtalen. – Dessuten oppstår viktige arbeidsrettslige spørsmål når arbeidsgiver endrer organisasjonsform, f.eks. fra personlig foretak til aksjeselskap, eller ved oppsplitting eller sammenslåing av selskaper (fisjon eller fusjon). Mange arbeidsgivere utgjør en del av et større konsern, og da oppstår bl.a. spørsmål om arbeidsgiveransvar i visse sammenhenger kan påhvile hele konsernet, og ikke bare det enkelte selskap innen konsernet. Også folkerettslige og statsrettslige spørsmål behandles i arbeidsretten.
En rekke konvensjoner og andre folkerettslige dokumenter gir regler av arbeidsrettslig innhold; ikke minst foreligger et betydelig antall ILO-kovensjoner og -rekommendasjoner. Samlet utgjør de folkerettslige regler et meget vesentlig område innen arbeidsretten. Dertil kommer vesentlige arbeidsrettslige regler knyttet til EØS-avtalen. – Statsrettslig utgjør rettsforholdet mellom staten og dens embetsmenn et tema for seg; og dessuten rettsforholdet mellom staten og dens tjenestemenn. Videre nevnes tilbakevirkningsspørsmål ved ny lovgivning på arbeidsrettens område, og den betydelige bruk av lovgivning og provisoriske anordninger overfor varslet eller iverksatt arbeidskamp i forbindelse med tariffoppgjør for større eller mindre grupper i arbeidslivet. Det statsrettslige spørsmål om det er noen rettslige skranker ut fra Grunnlovens regler for hvor langt arbeidstakernes rett til medbestemmelse kan fastsettes ved lov, er også et viktig spørsmål i arbeidsrettslig sammenheng; likedan har det grunnlovsfestede prinsipp om full sysselsetting nær sammenheng med arbeidsrettslige spørsmål knyttet til arbeidsformidling i offentlig og privat regi.
Viktige arbeidsrettslige spørsmål oppstår også i prosessuell henseende. Det gjelder særlige regler for behandlingen av søksmål om usaklig oppsigelse, avskjed mv., og for søksmål for Arbeidsretten vedrørende tariffavtalers gyldighet, forståelse eller beståen; bl.a. kan her nevnes reglene om Arbeidsrettens kompetanse, hvem som har søksmålsrett for Arbeidsretten, osv. Dessuten har også strafferettens regler betydning innen arbeidsretten, bl.a. kan det utløse strafferettslig ansvar om en av partene i et arbeidsforhold misligholder sine forpliktelser overfor den annen part, og om arbeidsgiver eller arbeidstaker overtrer de bestemmelser som følger av arbeidsmiljøloven; overtredelse av boikottlovens regler medfører også straffansvar, mens dette ikke er tilfellet for overtredelse av arbeidstvist- eller tjenestetvistlovens regler.