Mekling er en fremgangsmåte for å få partene i en arbeidsrettslig interessetvist til å bli enige om opprettelsen av en tariffavtale eller revisjon av en eksisterende tariffavtale. En arbeidsrettslig interessetvist er en tvist om ordningen av fremtidige arbeids- og lønnsvilkår.
Det er opprettet en egen statlig meklingsordning med en fast riksmekler (tidligere kalt riksmeglingsmann), kretsmeklere og særskilte meklere som er oppnevnt for et visst tidsrom. Mekling er vanlig ved de store tariffoppgjørene, men kan også forekomme i lokale tarifftvister. Arbeidstvistloven fastsetter regler om mekling i interessetvister. I praksis dreier de fleste tvister som går til mekling seg om revisjon av tariffavtaler.
Mekling kan være frivillig, ved at partene selv bringer saken inn for meklingsinstitusjonen, eller tvungen. Riksmekleren kan nedlegge midlertidig forbud for partene mot å iverksette streik eller lockout som kan medføre skade for allmenne interesser, inntil mekling er avsluttet. Også i tilfeller hvor slikt forbud ikke er nedlagt, men hvor plassoppsigelse er gitt, skal riksmekleren eller den kretsmekler som saken hører under, iverksette mekling.
Også etter tjenestetvisloven § 14 skal mekling finne sted, med unntak for blant annet tvister som kan behandles av Statens lønnsutvalg og tvist om opprettelse av særavtale.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.