Lov om arbeidstvister av 27. januar 2012 fastsetter regler om mekling i interessetvister, dvs. tvister om ordningen av fremtidige arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold som ikke omfattes av en tariffavtale eller som skal avløse en tidligere tariffavtale. Mekling forekommer oftest ved tvister av det sistnevnte slaget, dvs. tvister om revisjon av tariffavtaler. Det er opprettet en egen meklingsordning med fast riksmekler (tidligere kalt riksmeklingsmann), kretsmeklere og særskilte meklere som er oppnevnt for et visst tidsrom.

Mekling kan være frivillig, ved at partene selv bringer saken inn for meklingsinstitusjonen, eller tvungen. Således kan riksmekleren nedlegge midlertidig forbud for partene mot å iverksette streik eller lockout som kan medføre skade for allmenne interesser, inntil mekling er avsluttet. Også i tilfeller hvor slikt forbud ikke er nedlagt, men hvor plassoppsigelse er gitt, skal riksmekleren eller den kretsmekler som saken hører under, iverksette mekling.

Også etter lov om offentlige tjenestetvister av 18. juli 1958 § 14 skal mekling finne sted, med unntak for bl.a. tvister som kan behandles av Statens lønnsutvalg, og tvist om opprettelse av særavtale. (Tjenestetvistloven gjelder for staten, mens arbeidstvistloven gjelder for privat og kommunal sektor.) Se også arbeidstvist.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.