Organisasjonsrett, i videre forstand det samme som foreningsrett, se foreningsfrihet.

I arbeidsforhold arbeidstakernes rett til å danne og slutte seg til en fagorganisasjon (den positive organisasjonsrett) og retten til å stå utenfor enhver fagorganisasjon (den negative organisasjonsrett). Dessuten nevnes arbeidstakernes rett til å velge i hvilken fagorganisasjon de vil stå som medlem. I arbeidsforhold har organisasjonsretten særlig betydning fordi organisasjonene i praksis fører forhandlinger og inngår tariffavtaler om medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. Rettslig sett er det likevel ikke slik at organisasjonsrett alltid gir forhandlingsrett.

I Norge har vi ingen generell lov om organisasjonsrett, men Norge har ratifisert en rekke konvensjoner som anerkjenner den positive organisasjonsrett. Flere spesielle lovbestemmelser har betydning for organisasjonsrettens nærmere innhold, bl.a. arbeidsmiljøloven (aml. [2005]) § 13-1 flg.; tidligere aml. (1977) § 55a og § 60.

Mange tariffavtaler inneholder bestemmelser av betydning for organisasjonsretten. I Hovedavtalen mellom NHO og LO anerkjenner hovedorganisasjonene gjensidig så vel arbeidstakernes som arbeidsgivernes frie organisasjonsrett. Den europeiske menneskerettsdomstol har nå (Sørensen/Rasmussen vs Danmark, 2006) lagt til grunn at krav om at arbeidstaker skal være organisert (closed shop-klausul) vil være i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon art. 11. Tilsvarende er lagt til grunn av Høyesterett (Rt. 2001 s. 1413). Likedan har Høyesterett lagt til grunn at klausul i arbeidsavtale som pålegger en arbeidstaker ikke å organisere seg (yellow dog-klausul), ikke er gyldig (Rt. 2001 s. 248).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.