organisasjonsrett

I arbeidsforhold betyr organisasjonsrett arbeidstakernes rett til å slutte seg til en fagforening, til å velge hvilken fagforening man vil være medlem av, og retten til å stå utenfor enhver fagforening. Retten til å slutte seg til fagforeninger kalles den positive organisasjonsrett, mens retten til å stå utenfor kalles den negative organisasjonsrett. I arbeidsforhold har organisasjonsretten særlig betydning fordi fagforeningene fører forhandlinger med arbeidsgiverne og deres organisasjoner og inngår tariffavtaler om medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. I Norge har vi ingen generell lov om organisasjonsrett, men arbeidstvistloven § 3 slår fast den retten fagforeninger (og arbeidsgiverforeninger og enkeltarbeidsgivere) har til å fremsette krav om forhandlinger med sikte på å inngå eller revidere en tariffavtale.

Norge har ratifisert en rekke internasjonale konvensjoner som anerkjenner den positive organisasjonsrett. Flere lovbestemmelser har betydning for organisasjonsrettens nærmere innhold, blant annet arbeidsmiljøloven kapittel 13, hvor det blant annet heter i § 13-1 at direkte og indirekte diskriminering på grunnlag av medlemskap i arbeidstakerorganisasjon er forbudt.

Mange tariffavtaler inneholder bestemmelser av betydning for organisasjonsretten. I Hovedavtalen mellom Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Landsorganisasjonen i Norge (LO) og i andre hovedavtaler mellom store organisasjoner på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden anerkjenner hovedorganisasjonene både arbeidstakernes og arbeidsgivernes frie organisasjonsrett. Den europeiske menneskerettsdomstol har (i saken Sørensen/Rasmussen vs Danmark, 2006) lagt til grunn at et krav om at arbeidstaker skal være organisert (closed shop-klausul) vil være i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 11. Dette er også lagt til grunn av Høyesterett, som også har avgjort at en klausul i en arbeidsavtale som forbyr en arbeidstaker å organisere seg (yellow dog-klausul), ikke er gyldig.

• foreningsfrihet
• arbeidsrett