Styringsrett, i arbeidsrettslig sammenheng arbeidsgivers rett til å lede, organisere, fordele og kontrollere arbeidet, og til å inngå og oppheve arbeidsavtaler. Arbeidsgiver har dermed i utgangspunktet kompetanse til ensidig å treffe avgjørelser med rettslig bindende virkning for arbeidstakerne, men dette er bare et utgangspunkt.

I praksis er ikke styringsretten ubegrenset. I det moderne samfunn begrenses den av bestemmelser både i lov, tariffavtaler og den enkelte arbeidstakers arbeidsavtale. For eksempel kan ikke arbeidsgiveren etter eget forgodtbefinnende si opp en arbeidstaker, og det er også skranker med hensyn til på hvilken måte en oppsigelse kan skje. I nyere rettspraksis har dessuten Høyesterett slått fast at styringsretten også begrenses av allmenne sakligshetsnormer. På grunn av disse begrensningene karakteriseres styringsretten noen ganger som en "restkompetanse", det vil si at arbeidsgiver har rett til å lede, organisere, fordele og kontrollere arbeidet innenfor de begrensninger som følger av lov, avtale og alminnelige saklighetsnormer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.