Avskjed, det at arbeidsgiver bringer et arbeidsforhold til opphør med øyeblikkelig virkning. Avskjed innebærer at arbeidstakeren må "gå på dagen", til forskjell fra oppsigelse, hvor arbeidsforholdet opphører etter utløpet av en viss frist (oppsigelsesfrist). For at arbeidsgiver skal kunne gå til avskjed, må det foreligge grovt kritikkverdige forhold fram arbeidstakerens side.

Reglene for avskjed er forskjellige i på den ene side privat og kommunal sektor og på den annen side statlig sektor. Bestemmelser om avskjed og tvister om avskjed finnes også i skipsarbeidsloven.

Etter arbeidsmiljøloven § 15-14 kan arbeidsgiver avskjedige en arbeidstaker med påbud om øyeblikkelig fratreden dersom denne har gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen.

Før avskjed finner sted skal arbeidsgiveren så langt det er praktisk mulig drøfte spørsmålet med arbeidstakeren og dennes tillitsvalgte, med mindre arbeidstakeren selv ikke ønsker dette. Også dette fremgår av arbeidsmiljøloven § 15-14, jf. § 15-1. Avskjed skal gis skriftlig, og leveres arbeidstakeren personlig eller sendes til denne i rekommandert brev. Avskjeden ansees for å ha funnet sted når den er kommet frem til arbeidstakeren. Avskjeden skal inneholde opplysninger om arbeidstakerens rett til å kreve forhandling og reise søksmål, og om de frister som gjelder for dette. Er dette ikke gjort, gjelder ingen søksmålsfrist.

Dersom arbeidstakeren krever det, skal arbeidsgiveren oppgi de omstendigheter som påberopes som grunn for avskjeden. Disse opplysningene kan arbeidstakeren kreve å få skriftlig. Mener arbeidstakeren at avskjeden ikke er rettmessig, kan det kreves forhandlinger med arbeidsgiveren. Krav om forhandlinger må ifølge arbeidsmiljøloven § 17-3 fremsettes skriftlig senest innen to uker etter at avskjeden er mottatt. Forhandlingsmøtet skal holdes senest to uker etter at arbeidsgiveren har mottatt kravet, og det skal settes opp protokoll fra forhandlingene. Arbeidstakeren har rett til å la seg bistå av en tillitsvalgt eller annen rådgiver. Blir ikke tvisten løst gjennom forhandlinger, kan arbeidstakeren innen åtte uker reise søksmål for tingretten.

Arbeidstakeren har ikke rett til å stå i stillingen under behandlingen av tvisten, med mindre retten bestemmer noe annet. Dette følger av arbeidsmiljøloven § 15-11. Regelen er altså her motsatt av det som gjelder ved oppsigelse, hvor hovedregelen er at en oppsagt arbeidstaker har rett til å bli stående i stillingen under behandlingen av en eventuell tvist.

Finner retten at avskjeden er urettmessig, skal den kjennes ugyldig dersom arbeidstakeren krever dette. I særlige tilfeller kan retten likevel, etter påstand fra arbeidsgiveren, bestemme at arbeidsforholdet skal opphøre dersom det ville være åpenbart urimelig at det skulle fortsette. Er avskjeden urettmessig, kan arbeidstakeren kreve erstatning.

Arbeidstaker som er gitt avskjed har ikke desto mindre krav på attest (§ 15-15), men arbeidsgiveren kan uten nærmere angivelse av grunnen anføre på attesten at arbeidstakeren er avskjediget.

Bestemmelser om avskjed i staten står i statsansatteloven. Det følger av lovens § 26 at en statsansatt kan avskjediges når vedkommende

a) har vist grov uforstand i tjenesten,

b) grovt har krenket sine tjenesteplikter, 

c) på tross av skriftlig advarsel gjentatt har krenket sine tjenesteplikter, eller

d) ved utilbørlig atferd i eller utenfor tjenesten viser seg uverdig til sin stilling eller bryter ned den aktelsen eller tilliten som er nødvendig for stillingen eller tjenesten.

Vilkårene for avskjed av embetsmenn ved administrativ beslutning følger av § 27. Avskjed kan skje når vedkommende på grunn av sykdom eller av andre grunner er varig uskikket til å utføre tjenesten forsvarlig, eller ikke lenger har de nødvendige kvalifikasjoner for embetet. Avskjed kan også skje hvis embetsmannen har vist grov uforstand i tjenesten eller har krenket sine tjenesteplikter. Dessuten kan avskjed skje hvis vedkommende ved utilbørlig adferd viser seg uverdig til sitt embete eller bryter ned den aktelse eller tillit som er nødvendig for embetet.

Avskjed i nåde er derimot et uttrykk som benyttes når embetsmenn slutter i tjenesten, normalt etter søknad eller oppnådd aldersgrense. I utgangspunktet må dette besluttes av Kongen i statsråd, men dersom embetsmannen avskjediges etter søknad eller etter oppnådd aldersgrense, er avgjørelsen delegert til det departement embetet hører inn under.

Et vedtak om avskjed i staten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2.

Vedtak om avskjed kan påklages til overordnet myndighet, vanligvis vedkommende departement, og klagen har oppsettende virkning. Klagefristen er normalt tre uker. Så lenge klagesaken ikke er avgjort, kan den avskjedigede ikke fjernes fra stillingen (med mindre vilkårene for suspensjon foreligger), og kravet på lønn vil fortsatt løpe. Blir vedtaket om avskjed opprettholdt av klageinstansen, kan den avskjedigede reise søksmål for de alminnelige domstoler for å få prøvd lovligheten av vedtaket. Søksmålsfristen er 8 uker (men 6 måneder om det bare kreves erstatning). Søksmål har ikke oppsettende virkning, med mindre retten bestemmer dette ved kjennelse.

Embets- og tjenestemenn kan også bli fradømt stillingen som straff. De kan også midlertidig fjernes fra stillingen inntil det er avgjort om det er grunnlag for avskjed, se suspensjon. Før vedtak om avskjed blir truffet, har vedkommende normalt krav på å bli varslet om saken og hva den gjelder, og til å uttale seg. Varsel skal vanligvis gis skriftlig. Vedkommende har dessuten rett til å forklare seg muntlig for ansettelsesmyndigheten, og til å la seg bistå av en tillitsvalgt eller annen rådgiver.

Eksterne lenker

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.