Arbeidstvist er i tariffrettslig sammenheng tvist mellom en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening på den ene siden og en fagforening på den andre siden om lønnsvilkår og andre arbeidsvilkår.

En arbeidstvist kan gjelde uenighet om gyldigheten, eksistensen eller forståelsen av en tariffavtale og kalles da rettstvist, eller den kan gjelde krav om opprettelse av tariffavtale eller revisjon av en tariffavtale som løper ut, og betegnes da interessetvist.

Arbeidstvister er regulert i arbeidstvistloven og (for statlig sektor) tjenestetvistloven.

Rettstvist og interessetvist

I arbeidstvistloven av 2012, som erstattet den eldre loven av 1927, er det for første gang tatt inn definisjoner av begrepene «rettstvist» og «interessetvist» i lovverket. Rettstvister kan ikke søkes løst ved streik, lockout eller annen arbeidskamp. De må enten løses ved forhandlinger mellom partene, eller innbringes for Arbeidsretten eller løses ved voldgift.

Dreier det seg om en interessetvist, kan riksmekleren forby arbeidsstans før det har vært forsøkt mekling etter reglene i arbeidstvistloven. Denne ledes av riksmekleren selv, en kretsmekler eller en særskilt oppnevnt mekler.

Blir partene ikke enige, kan de i fellesskap bringe tvisten inn til frivillig lønnsnemnd (frivillig voldgift), eller det settes i verk streik eller lockout etter nærmere regler om frister mv. som fremgår av arbeidstvistlovgivningen.

Interessetvister vil kunne bli henvist til tvungen lønnsnemnd (tvungen voldgift) med hjemmel i særskilt lov eller provisorisk anordning.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg