Arbeidstvist, i tariffrettslig sammenheng tvist mellom en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening på den ene siden og en fagforening på den andre siden om lønnsvilkår og andre arbeidsvilkår.

En arbeidstvist kan gjelde uenighet om gyldigheten, eksistensen eller forståelsen av en tariffavtale og kalles da rettstvist, eller den kan gjelde krav om opprettelse av tariffavtale eller revisjon av en tariffavtale som løper ut, og betegnes da interessetvist.

Arbeidstvister er regulert i arbeidstvistloven av 27. januar 2012 og (for statlig sektor) tjenestetvistloven av 18. juli 1958.

I arbeidstvistloven av 2012, som erstattet den eldre loven av 1927, er det for første gang tatt inn definisjoner av begrepene «rettstvist» og «interessetvist» i lovverket. De førstnevnte kan ikke søkes løst ved streik, lockout eller annen arbeidskamp. De må enten løses ved forhandlinger mellom partene, eller innbringes for Arbeidsretten eller løses ved voldgift.

Dreier det seg om en interessetvist, kan riksmekleren forby arbeidsstans før det har vært forsøkt mekling etter reglene i arbeidstvistloven. Denne ledes av riksmekleren selv, en kretsmekler eller en særskilt oppnevnt mekler.

Blir partene ikke enige, kan de i fellesskap bringe tvisten inn til frivillig lønnsnemnd (frivillig voldgift), eller det settes i verk streik eller lockout etter nærmere regler om frister mv. som fremgår av arbeidstvistlovgivningen.

Interessetvister vil kunne bli henvist til tvungen lønnsnemnd (tvungen voldgift) med hjemmel i særskilt lov eller provisorisk anordning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.