Bedriftsdemokrati, arbeidstakernes rett til å medvirke ved beslutninger som arbeidsgiver treffer av betydning for deres arbeidsforhold. Rettsreglene om bedriftsdemokratiet bygger på det grunnsyn at forholdene i en virksomhet må tilrettelegges slik at den kan funksjonere i pakt med anerkjente demokratiske retningslinjer. Spørsmålene om bedriftsdemokrati refererer seg til hvorvidt og på hvilken måte de ansatte i en bedrift skal ta del i ledelsen av bedriften. I 1980 ble prinsippet om bedriftsdemokrati grunnlovfestet, idet Grunnlovens § 110 fikk et nytt annet ledd: «Nærmere Bestemmelser om Ansattes Medbestemmelsesret paa sin Arbeidsplads, fastsættes ved Lov.» Arbeidstakernes representasjonsrett i de besluttende organer, spesielt styret, utgjør et kjernepunkt i bedriftsdemokratiet. Disse regler finnes i selskapslovgivningen. I tillegg til lovgivningen er også tariffavtaler av betydning for det nærmere innhold av bedriftsdemokratiet.

For aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper finnes reglene om arbeidstakernes styrerepresentasjon og i bedriftsforsamling i aksjeloven og allmennaksjeloven av 13. juni 1997 med tilhørende forskrifter. I aksjeselskaper som i de siste tre regnskapsår gjennomsnittlig har hatt flere enn 30 ansatte, kan et flertall av de ansatte kreve at ett styremedlem og en observatør og vararepresentanter velges av og blant de ansatte. Dersom aksjeselskapet har færre enn 30 ansatte, kan disse gis styrerepresentasjon på frivillig basis, forsåvidt som det kan vedtektsfestes at de ansatte skal ha rett til å velge inntil halvparten av styrets medlemmer.

Aksjeloven åpner også for felles representantasjon for de ansatte i konserner for å sikre at de ansatte får innflytelse på beslutninger som gjelder alle selskapene, og ikke bare i de styrende organer ved det enkelte selskap. Se også bedriftsforsamling.

Øvrige selskaper. For selskaper hvor staten eier alle aksjer, har de ansatte i det alt vesentlige samme representasjonsrett som i vanlige aksjeselskaper. Tilsvarende gjelder for statsforetak, og stort sett også for statsselskaper dannet i henhold til særlov. Innen samvirket er det i stor grad avtalefestet at de ansatte skal ha representasjonsrett. For næringsdrivende stiftelser følger ansattes representasjonsrett regler som tilsvarer aksjelovgivningen. Det samme gjelder i selskaper med ubegrenset eller delt ansvar.

Offentlig virksomhet. For kommuner og fylkeskommuner må merkes reglene om administrasjonsutvalg.

Internasjonale konserner reiser særlige spørsmål når det gjelder bedriftsdemokratiet. Ved lov av 23. aug. 1996 om allmenngjøring av bestemmelser i tariffavtale om europeiske samarbeidsutvalg m.v. er det tatt sikte på å gjøre EUs rådsdirektiv 94/45/EF til en del av norsk rett.

Ved tariffavtaler, tariffavtaleforhandlinger og fagorganisasjonene har de ansatte gjennom sine tillitsvalgte lenge hatt innflytelse på vesentlige deler av arbeidsordningen i en bedrift. Gjennom tariffavtalene, særlig hovedavtalene, er det tariffhjemlede bedriftsdemokrati utviklet på en levedyktig måte Særlig viktig er Hovedavtalen LO-NHO [2002], som i del B – Samarbeidsavtalen – gir regler om bedriftsutvalg, avdelingsutvalg, bedriftskonferanser, samarbeidsrådet, informasjonsmøter og konsernutvalg. Det gjennomgående prinsipp er at de tillitsvalgte skal informeres og at drøftelser skal skje «så tidlig som mulig» før beslutninger blir tatt. Tilsvarende bestemmelser er inntatt i de fleste andre hovedavtaler. Som et ledd i samarbeidsprosjektet mellom LO og NAF/NHO har det vært gjort forsøk med såkalte selvstyrte grupper, altså med arbeidsordningen i bedriftene (bedriftsdemokrati «på gulvet»). For ansatte i staten gir Hovedavtalen mellom staten og tjenestemannsorganisasjonene siden 1980 de ansatte en betydelig grad av medbestemmelsesrett gjennom forhandlinger, drøftinger og krav på å bli holdt informert, men saker av «politisk art» kan ikke avgjøres ved forhandlinger. I kommuner og fylkeskommuner er de ansattes medbestemmelsesrett også tariffavtalefestet siden 1983.

Aksjeselskaper. I løpet av 1970-årene ble bedriftsdemokrati særlig diskutert i forhold til ansattes styrerepresentasjon og representasjon i andre organer i aksjeselskap, spesielt bedriftsforsamlingen i de større aksjeselskaper. Ved lov av 12. mai 1972 ble slik representasjonsordning lovfestet, og videreført i senere aksjeselskaps- og annen selskapslovgivning. Også tidligere har bedriftsdemokrati vært lansert ved lovgivning, bl.a. med regler om arbeideraksjekapital og arbeiderutvalg. Ved lov av 21. juni 1929 ble aksjeloven av 1910 endret, slik at et aksjeselskap med Kongens tillatelse kunne forhøye aksjekapitalen, og uhindret av eldre aksjonærers fortrinnsrett til tegning skulle de nye aksjer bare kunne tegnes av selskapets funksjonærer og arbeidere (arbeideraksjekapital). De skulle heller ikke senere kunne overdras til andre enn de ansatte. Det tegnede beløp skulle i alle regnskaper og meddelelser til allmennheten betegnes som arbeideraksjekapital. Bestemmelsene om arbeideraksjekapital ble opphevet ved aksjeloven av 1977, og hadde i praksis bare fått minimal anvendelse.

Arbeiderutvalg ble ved lov av 23. juli 1920 påbudt i industrielle bedrifter o.l., dersom bedriften hadde minst 50 arbeidere. Ved slik bedrift skulle arbeiderutvalg opprettes dersom det ble krevet av en fjerdepart av de ansatte. Antall medlemmer, minst to og høyst ti, ble fastsatt av de stemmeberettigede arbeidere, alle ansatte over 18 år. Arbeiderutvalget hadde rett til å drøfte og uttale seg om større forandringer i driften som berørte arbeidsforholdene, hvor ikke direkte forhandling hadde ført til enighet mellom bedriften og vedkommende arbeidere. Dessuten kunne utvalgene ta opp til forhandling og mulig ordning de enkelte arbeideres tvistigheter med bedriften om arbeidsforhold, og om avskjed eller oppsigelse. Det var fastsatt at arbeiderutvalgene kunne kreve muntlige forhandlinger med bedriftsledelsen, visse saker skulle arbeidsgiveren av egen drift forelegge for arbeiderutvalget. Det var bare en forhandlingsrett som arbeiderutvalgene hadde fått. Avgjørelsesmyndigheten lå fortsatt hos arbeidsgiveren. I 1921 ble det opprettet 163 arbeiderutvalg, men antall arbeiderutvalg sank i løpet av kort tid til ca. 100. Arbeiderutvalgene fikk imidlertid stadig mindre tilslutning, til dels pga. dyrtid og arbeidsløshet, men også fordi mye arbeid også ble gjort av fagorganisasjonenes tillitsmenn. Lovreglene om arbeiderutvalg ble opphevet i 1963.

Offentlig virksomhet. For ansatte i offentlig virksomhet ble det gitt regler om representasjonsrett i styrende organer ved lov av 5. juni 1981, men loven ble aldri satt i kraft, og opphevet i 2004.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

5. mai 2011 skrev Lise Luna

Prøver å finne tilbake til kilden som er brukt der det står skrevet om "lov om arbeiderutvalg". Kanskje noen kunne vært til hjelp?

5. mai 2011 svarte Knut A Rosvold

For eksempel denne?: http://www.regjeringen.no/mobil/nb/dep/ad/dok/nouer/2010/NOU-2010-01/6/1.html?id=598351

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.